AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: FRAN FERNÁNDEZ
(OBOS-BLADET) Skal du gå på bare en fest i livet ditt, bør den være i Valencia når de feirer våren.
Et skudd i solskinnet. To til. Flere hundretusen mennesker dirrer av forventning og fryd. På de fornemme balkongene over plassen klinker de bemidlede i glassene sine. Alle venter spent på la mascletà, symfonien av krutt, røyk og jordskjelv, som er en av de 100 måter man viser at det er fest på i Valencia. At det er fallas.
– Jeg er her for 31. gang for å se la mascletà, sier Manolo Trabason fra Valencia.
Så kommer tiraden av smell som mange hundretusener av valencianere har kom
met for å høre her på Plaza del ayuntamiento (rådhusplassen). Duften av krutt river feststemt i nesene. Smellene kjennes ut som eksplosjoner i kroppen og tromhinnene rister,
Macletà er et pyroteknisk konsert hvor pyroteknikeren fyrer opp sprengstoff i en nøye fastlagt rytme. Og med å avholde konserten hver dag i et par marsuker, forklarer valencianerne verden at de er verdens pyrotekniske sentrum.
Maria Pérez smiler så det ser ut som hun revner:
– Vi valencianere liker lyd, jo mer lyd, dess bedre. Jeg vet ikke hvorfor. Det er bare vakkert, sier Pérez.
Fiesta i flammer
De fleste spanske byer har sin fiesta, og las Fallas er Valencias fest. Fallas er kanskje ved siden av Feria de abril i Sevilla og San Fermín i Pamplona, de mest berømte av de spanske festene. Fallas feires i ukene før Sant Joseps dag den 19. mars hvert år. Det lages store figurer, ninots eller fallas, som kommenterer på en satirisk måte ulike samfunnsforhold. Disse brennes den 19. mars. Dette kalles cremà. I fallas-uken er despertà (vekking) med krutt klokken åtte, mascletà (kruttkonsert), blomsterofring til byens skytshelgen, fyrverkeri og konserter. Den siste dagen er det også en vanvittig parade med fyrverkerivogner, artister, falleras og flere hundre musikere. Til sammen blir det som karneval i Rio og et kinesisk sirkus i samme forestilling. Mange har fri under fallas og man samles for å spise, drikke og oppleve all støyen frem til den lyse morgen.
– Guapa!
– Hola, guapissima!
Alle vil se de 100 000 kvinnene, las falleras, i det de flanerer som dronninger gjennom gatene frem til Plaza de la Virgen hvor de skal kle byens skytshelge, la virgen de los desamparados (de vergeløses jomfru) i friske blomster. Det er disse kvinnene som bærer festens sjel. Til det store oppdraget, la ofrenda de flores (blomsterofringen) er de kledd opp som om de er på vei til både fest og kirke: i Valencia-drakt. Håret er flettet og rullet sammen, og supplert med løshår. Frisyren holdes stramt på plass med gullbelagte hårkammer siselert for hånd (de rike), eller i messing (de som ikke har fullt så god råd). Selve kjolene er snørt sammen i livet og ut fra de smale midjene spruter skjørt og underskjørter. De aller vakreste av kjolene er sydd av silke som har fått gulltråder i veven. De kan koste flere hundre tusen kroner. På beina har de sko i samme materialer som kjolen. Over skuldrene er det broderte sjal. Og smykkene? Alle vet at smykker har en nedre pris, men oppad finnes det ingen grenser. Man skal stråle!
Flere av falleraene skjelver på leppene. Øynene er blanke og noen gråter. Sterke følelser er en del av Valencias fest. Når man etter mange måneders strev og flere timer med påkledning får applaus, ja, da er det bare å finne frem de broderte lommetørkler og smile gjennom tårene.
– Søøøta! ropes det fra fortauene.
Se flere saker publisert i OBOS-bladet »»
Dronningen
– Det er som med Fallas som med alt annet, sier Ester Giner fra Valencia – Valencia er en middelhavsby, og vi middelhavsfolk liker å vise oss frem. Det er om å gjøre å være flottest på alle måter. Se bare på borgermesteren vår, Rita Barberá Nolla. Hun elsker å vise seg frem og å feste.
Fallas er organisert bydelsvis og i egne samfunn. Felles for alle er at hvert fallas-samfunn har sin ninot, sitt orkester og sine falleras ledet av en dronning, la fallera mayor, dronning.. Dronningen leder festens seremonier, blant annet gir hun beskjed til pyroteknikeren om å smelle av fyrverkeriene, hun åpner paradegater og hun gir brannmestrene signal om å tenne på figurene på Sant Joseps dag.
Dronningen velges ut etter hvor sympatisk og pen hun er – man vil jo ikke ha en rynket surpomp til å fronte sin falla. Med seg dronningen et hoff av småfalleraer som hjelper til.
Tidligere pekte lederen i Junta Central Fallera – fallasjuntaen – ut dronningen. Da ble helst piker fra innflytelsesrike familier valgt. I dag blir både dronningen og hoffet av barne-falleraer valgt etter demokratiske prinsipper. Men dronningene bør ha plettfri vandel og være ukontroversiell. Sladrepressen forfølger Fallas-dronningenes steg ut og inn av de sjåførkjørte bilene. Marta Reglero fra Alicante har vært fallera mayor. Hun beskriver seg som selv som enkel, kjærlig og sjenert jente som spiller volleyball. Hun mente miljøvern var viktig.
– Jeg er glad for at det nå brukes miljøvennlig maling til å male figurene med, sa hun avisen Las provincias.
Og de som ikke har fått defilere nedover gatene i 1700-tallsdrakt synes det er sårt.
– Jeg ville også være fallera da jeg var liten. Venninnen min var det, men foreldrene mine hørte ikke til noe falla-samfunn og dermed fikk jeg ikke være med, sier Ester Giner fra Valencia. – Siden har jeg aldri deltatt som fallera.
Festen opp i brann
Rundt midnatt på Sant Joseps dag står vel en million mennesker på rådhusplassen. De venter på at håndverkeren Pere Baenas’ ninot, Havet og vinden, skal svis av. Den er 14 meter høy, består av 33 ulike figurer og kostet 198.000 euro (1 584 000 millioner kroner) å produsere. Og rundt om i byen er 700 andre ninots omringet av festklare brannfolk.
– Brenn, brenn, brenn! roper folk.
Litt over midnatt ser Havet og vinden sitt endelikt. Delene ramler sørgelig ned og åpenbarer skjelettet av planker. Så fyker den til himmels i en sort sky.
– Vi er glad i fester, sier Maria José, en jente i tjueåra fra Valencia. – Og vi jobber kun når det er pause i festene, hehe.
Og i det dukkene forsvinner til himmels, så setter valencianerne i gang med neste års fest. Den skal naturligvis bli mer spektakulær. Claro!
Opplevelsesguide til VALENCIA
Dette er fallas: Alle spanske byer har sin fiesta, og las Fallas er Valencias fest. Fallas feires i ukene før Sant Joseps dag den 19. mars hvert år. Det lages store figurer, ninots eller fallas, som brennes ned på festens siste dag. Fallera er dronninger som har ansvar for festens riter.
Slik reiser du
Lufthansa, Spanair og SAS flyr fra Oslo til Valencia. Prisene starter på 2300 kroner via Supersaver.no.
Tre ting du må du må gjøre:
1. Smelle kinaputter.
2. Spise paella, Valencias egen tradisjonsrett til lunsj. og chocolate og churros (tykk varm sjokolade og sprøstekte smultkakestenger med sukker) når du kommer hjem på morgenkvisten.
3. Få med deg blomsterofringen og de nattlige fyrverkerisesjonene. Paraden på den 19. mars er som 17. mai, karneval i Rio og et kinesisk sirkus i samme forestilling.
Hoteller:
1. Westin, Amadeo de Saboya, 16, tel. + 34 – 963 625900 Dette er hotellet for dem som har sans for å leve stort og bra. Westin i Valencia har alt et luksushotell skal ha, inkludert en deilig hage. Her har blant annet Elle McPherson og Claudia Schiffer sovet. Dobbeltrom fra 200 euro, tilsvarende 1600 kroner. www.westin.com/valencia
2. Comfortel Aqua, C/Luis García Berlanga, tel. + 34 – 963 303 800 er alternativet for deg som vil sove om natten. Hotellet ble bygget i 2006 og ligger midt i et stort kjøpesenter. I niende etasje i hotellet ligger restauranten Vertical som har stjerne i Guide Michelin Dobbeltrom fra 1200 kroner. www.confortelhoteles.com
3. Hotell Venecia, Plaza del ayuntamiento, tel. + 34 – 963 524 267. Tostjerners hotell hvor du får du full oversikt over mascletà og festen, for etablissementet ligger midt på rådhusplassen – hvor alt skjer. Dette er hotellet er for deg som ikke vil sove under fallas. Romprisene starter på 55 euro, tilsvarende 440 kroner i lavsesong, dobbel pris i høysesong. www.hotelvenecia.com/
Oppleve i Valencia
• Museo Fallero, Plaza de Monteoliveta 4, tel. + 34 – 96 352 5478. Her ser du Valencias flotteste fallasfigurer. Entrè: 2 euro for voksne, en for barn, studenter og pensjonister.
• Tyrefekting. Tyrefekting er alltid en del av de spanske festene (med unntak av i Katalonia), så også i Valencia. Tyrefektingen regnes ikke som sport og anmeldelsene av dem finner du gjerne i avisene kultursider. Motstander eller ei, opplev det på Plaza de Toros.
• Spise. Spaniernes sammensatte og varierte tradisjonskjøkken har begynt å bli berømt ute i verden. Samtidig leker de spanske kokkene seg med nye smakskombinasjoner. Valencia har flere restauranter hvor mat og nyskapning havner meget elegant på tallerkene. Prøv for eksempel michelinsstjerne-restauranten Vertical i Carrer Luis García Berlanga 19, www.restaurantevertical.com
• Ciutat de les arts i de les ciències. Det tok 13 år å bygge Valencias nye kunst- og vitenskapsby. Senteret er både vakkert og nyskapende med sine flotte former, arabiske hager og vannspeil. Se også operahuset.
Adresse: Museo de las Ciencias Príncipe Felipe – Avd. Autopista del Saler, nº 7
Nett: www.cac.es, www.calatrava.com
På nett:
www.fallasfromvalencia.com
www.fallas.com
www.ayto-valencia.es
Mer fiesta
Spania har flere hundre glade fester.
• Feria de abril, Sevilla, fra 8. – 13. april, 2008. Det klapres, det danses og festes. Tyrefektingssesongen åpnes og her er spekkfullt med celebriteter. Utvandrede andalusiere bosatt i Barcelona har sin parallelle fest i Barcelona i samme periode.
Nett: www.sevilla.org
• San Fermín i Pamplona på Spanias nordkyst fra 6. – 14. juli. Festen har røtter tilbake til 1591. Utallige menn fra inn- og utland viser muskler mot oksene som slippes løp i gatene.
Nett: https://www.sanfermin.com/
• Carnaval de Las Palmas, Gran Canaria. Flere hundre år gammel tradisjon med nytt tema hvert år. Følger karnevalskalenderen
Nett: http://lpacarnaval.com/
• La Tomatina, Buñol, Valencia feires den siste uka i august. Fiestaen er en real tomatkrig. I fjor deltok 40 000 mennesker. Noen som sa ketchup?
Nett: www.latomatina.es
• Påskefeiring i Málaga. Påsken i turistrike Málaga er trist og vakker. For ikke snakke om eksklusiv. Opptogene er dramatiske og forseggjorte og folk viser seg frem i sine beste klær. Vær tidlig ute for å få en god plass. Flotte påskefeiringer er det også i Santa de Zamora (Castilla y León) og i Sevilla.
• Temps de Flors i Girona, cirka fem mil nord for Barcelona. Middelalderbyen Girona kles opp i blomster en uke hver mai.
Nett: www.gironatempsdeflors.net
Denne reportasjen ble publisert i OBOS-bladet, februar 2009. Les artikkelen i pdf