Av INGA RAGNHILD HOLST | ILLUSTRASJON: SIMEN GRYTØYR

(VG) Blid som en lerke eller pottesur? Godt humør kan læres.

Det er en helt vanlig morgen på kontoret. Klokken ti over ni er du lykkelig, glad og føler deg velsignet over alt livet har gitt deg. Et minutt senere blåser et lavtrykk innover sjelen. Sjefen er ikke til å holde ut, selv føler du deg like verdifull som en bananflue.

Noen mennesker har tusen nyanser av humør som svinger fra det ene ytterpunktet til det andre, med lysets hastighet. Andre mennesker har bare ett humør, og det er utmerket. Store norske leksikon definerer humør som: «Affektive tilstander av en viss varighet som påvirkes av hendelser, vær, helse og hormoner».

–  Vi er født med ulikt temperament, sier Guro Øiestad, spesialist i klinisk psykologi og lektor på Universitetet i Oslo.

Se flere saker publisert i VG »»

Smil til verden og ta gode avgjørelser. En positiv tilnærming til livet føles ikke bare bra, det gjør deg mer kreativ og fører til at du tar bedre avgjørelser, viser flere studier fra Cornell University i New York. I en undersøkelse så forskerne på forhandlingsteknikk i to grupper. Den ene gruppen besto av selgere med positiv innstilling. Den andre av selgere med mer negative holdninger. I gruppen der selgeren møtte kunden positivt, ble resultatet bedre for begge parter. Lignende studier er gjort blant medisinstudenter som skal gjøre diagnostiseringsarbeid. Ble oppgaven blir presentert positivt, jobbet studentene mer og fant flere løsninger.

Heldigvis er ikke en sur geip støpt i sement.  Du kan gjøre noe med det. For eksempel kan det hjelpe å omgås mennesker som har den gleden du mangler, sier Øiestad.

 –  Vi er sosiale skapninger og er avhengige av det som skjer rundt oss. Det at noen smiler til deg gjør godt. Du påvirker også andre mennesker med ditt humør, sier Øiestad.

Hjerneforsker Siri Leknes ved Universitetet i Oslo, sier at effekten av et smil er målbart.

–  Vi kan se at delene av hjernen som er viktige for glede, blir aktivisert når vi ser bilder av smilende mennesker. Det kan også måles i blodet. Når vi gjør ting som føles godt, utløses hormonene oksytocin og endorfiner, som har to effekter: Det får oss til å føle oss bra og det motvirker kortisol.

Kortisol produseres når du trener eller er stresset, og er nødvendig for mange av kroppens funksjoner, men forhøyet produksjon over tid påvirker kroppen din negativt. Minn deg derfor på at du kan hente frem go’følelsen når hverdagen er litt bratt:

– Det er gjort flere studier som viser at når man koser med et kjæledyr, så utløses disse hormonene både hos mennesker og hos dyret, sier hjerneforskeren.

Kvinner er, som følge av sin fysiologi, mer emosjonelt ustabile enn menn, skrev filosofen Simone de Beauvoir i verket «Det annet kjønn» fra 1949. De får oftere krampaktige utbrudd i form av tårer, latter og nervesammenbrudd, hevdet hun. I dag er ikke fagfolket enige:

–  Jeg har ikke sett studier som viser at kvinner har mer ujevnt humør enn menn. Vi kjenner også uttrykket «gretne gubber». Menn og kvinner uttrykker ofte følelsene sine på forskjellige måter. Kvinner reagerer mer depressivt, mens menn blir sure eller sinte. Grovt forenklet kan vi si at helsevesenet befolkes av kvinner, mens fengslene fylles opp av menn, sier Øiestad.

Anders P. Jørgensen, lege ved Oslo universitetssykehus, har hormoner som spesialfelt. Han sier at det finnes studier som viser at menn har mer stabilt humør, men at det er uklart om hvordan kjønnshormonene testosteron og østrogen, påvirker det. Andre studier viser at kvinners liv i større grad enn menn inneholder faktorer som påvirker mentalhelsen negativt, som lav inntekt og stort forsørgeransvar. Men det som er klart, er at mange kvinners humør får seg noen ville berg- og dalbaneturer med menstruasjonssyklusen.

–   Svenske studier viser økt selvmordshyppighet i PMS-perioden. Mange ler litt av det, men det er ikke tull. For noen kan det være ganske heftig. Det foreslås også antidepressive medikamenter i PMS-perioden, sier Jørgensen

Det er blant annet progesteronet, som kroppen produserer mer av i dagene før menstruasjon, som skaper trøbbel.

Tren deg glad, sier stipendiat i psykologi, Martin Rasmussen ved NTNU. En av hans studier viser at trening gir bra humør på både kort og lang sikt.

–  Studien viser at de som trener som unge, føler seg gladere som voksne, sier Rasmussen.

Korttidseffekten kan skyldes endorfiner. Rasmussen forklarer at andre forskere tror langtidseffekten kan skyldes at det du gjør i ungdomsårene fører til permanente endringer i hjernestrukturen.

En blå dag er ingen katastrofe. Tvert i mot. Melankoli gir livet flere fasetter, sier Øiestad.

– Mange søker disse stemningene gjennom for eksempel å lytte til melankolsk musikk.

Blir det likevel for blått, kan du forsøke smileøvelser:

–  Det finnes en studie som viser at hvis du putter en blyant på tvers i munnen, så vil du føle at du får bedre humør. Det er en sammenheng mellom kropp og psyke, sier Leknes.

Flere saker publisert i VG »»

 Visste du at …

• Godt humør gjør deg mer kreativ, gir deg bedre hukommelse og får deg til å ta bedre avgjørelser, kommer det frem av en NTNU-studie.
• Forskerne bruker flere metoder for å måle humør og glede. En av metodene tar man utgangspunkt i blant andre følelse av energi, fokus og fravær av sinne.  Andre studier måler graden av sosial støtte og følelsen av velvære hos deltakerne.
• En lottogevinst vil påvirke humøret ditt positivt, men effekten er kortvarig, viser en klassisk amerikansk studie fra 1978. En NTNU-studie viser at fysisk aktivitet har mer langvarig effekt på humøret enn en pengepremie.
• Mexico, Panama, Costa Rica og Venezuela er alle på FNs topp 20-liste over verdens mest lykkelige land. FN har målt både følelsen av velvære og velstand. En av årsakene kan være at familien står sterkt i de latinamerikanske landene. Danmark leder, Norge på kommer andreplass, mens England kommer først på 22. plass.

 

Publisert i VG Helg, 8. februar, 2014.