Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ROGER HARDY / SAMFOTO / NTB scanpix
(NTB Tema / Agderposten) Oljen tar slutt om 20 år, sier noen. Andre igjen sier det finnes mye mer. Hvem har rett? Og hva slags energi skal vi bruke når oljealderen er over?
Olje- og energiministeren Ola Borten Moe er godt fornøyd med fjorårets enorme oljefunn og med den nye delelinjeavtalen Norge har inngått med Russland, en avtale som skal gi Norge hele 87.000 kvadratkilometer ny sokkel.
Nå skal det letes etter mer olje, skriver han i forordet til Olje- og energidepartementets publikasjon «Fakta Norsk Petroleumsvirksomhet 2012». Men produksjonen kommer til å bli mindre med årene, og vi vet ikke helt hvor lenge oljealderen vil vare.
Helt siden den første oljebrønnen ble boret – 21 meter dypt i Pennsylvania i USA i 1859 – har folk spekulert i når oljen tar slutt.
Teorien om såkalt «peak oil» – det vil si at oljeproduksjonen når et maksimumsnivå før den går ned – ble lansert i 1956. Det skriver journalist Alf Reidar Jacobsen i sin nye bok «Mellom to onder».
Slutten på billig olje
Geologen og fysikeren M. King Hubbert mente allerede på 1950-tallet at verken olje eller gass ville vare evig og at med det tempoet oljen ble hentet opp, ville vi tømme oljefeltene. Han anslo at USAs oljeproduksjon ville starte å synke i 1965, og seks år etterpå merket USA at produksjonen av oljen sank.
Fra år 2000 har oljeproduksjonen i Nordsjøen gått ned, samtidig har både verdens befolkning og oljekonsumet økt. En av dem som støtter teorien om at oljeproduksjonen når et maksimum er Kjell Aleklett, professor i fysikk ved Uppsala universitet og leder av Association for the study of Peak oil & Gas. Han ga i år ut boken «Peeking at peak oil».
– Oljen er en væske som finnes i grunnen. Produksjonen styres ikke av økonomiske lover, men av fysiske lover. Hvert oljefelt kommer til å ha en maksimal produksjon, som siden blir mindre til det ikke er lønnsomt å produsere mer. Og det vil ta slutt. Vi kommer til å finne flere felt i Nordsjøen eller ved Nordpolen, og leke oss med tanken på hvor mange fat disse vil gi. Men disse feltene vil bare gi oss den oljen vi trenger i noen få dager eller måneder, sier professoren.
Aleklett mener EU-krisen også er et oljeproblem:
– Dagens oljepris ligger på rundt 100 dollar per fat, mot 25 dollar for ti år siden. Det betyr ekstra kostnader for industrien som ikke øker sin eksport i takt med oljeprisen. Vi er bakpå, påpeker han.
Nok olje til 54 års forbruk
Oljeselskapene er riktignok langt mer positive. Oljeselskapet Lundins utforskningssjef, Hans Christen Rønnevik, fant i 2010 det som i fjor ble dokumentert til å være et gigantisk oljefunn, bare få meter fra stedet hvor franske Elf hadde boret uten å lykkes.
Lundin mener at feltet kan være i produksjon fram til 2050, at det vil kunne gi mellom 1,7 og 3,3 milliarder fat olje og at feltet er at av de fem største funnene på norsk sokkel noensinne. Rønnevik mener at kritikernes spådommer om oljealderens endelikt kunne blitt en selvoppfyllende profeti om myndighetene ikke hadde åpnet opp for nye oljeselskap.
– Det fallet vi har hatt i oljeproduksjonen rundt år 2000 var et resultat av lite leteaktivitet heller enn hva slags ressursgrunnlag man hadde, sier Rønnevik.
Han mener at myndighetenes politiske vilje til å la oljeselskapene få lete er positiv.
– De siste årenes leting har resultert i ett stort og flere betydelige funn, og optimismen er tilbake i norsk oljevirksomhet. Det nytter ikke å bruke historiske analyser eller å regne seg fram til hvor mye som finnes. Man må ha en forståelse av hva som finnes i undergrunnen og våge å utfordre det ukjente. Men vi trenger en kontinuitet i utforskningen, påpeker han.
Ny energi
Verdens oljereserver vil holde i 54,2 år fra utgangen av 2011, ifølge BPs årlige statistikk. Det er ikke så lenge til. Rønnevik er likevel energioptimist:
– Vi vil klare å finne nye energiformer, sier utforskningssjefen.
Det tror også Alf Reidar Jacobsen. Problemet er bare at det vil ta tid å utvikle noe som erstatter oljens mange egenskaper.
– En ting er å utvikle ny energi, men det kan ta 20 år å legge om til ny energi. Tenk på hva det vil koste å bygge om bilindustrien. De store sosiale konfliktene finnes i den tredje verden. Hva vil de gjøre når tilgangen på billig energi minsker, og hva vil de rike landene gjøre for å beskytte seg? spør forfatteren.
Den nye energien er her allerede
Flere teknologier og drivstoff vil være aktuelle som erstattere for oljen. Mye av teknologien finnes allerede.
– Elbiler er populært, og hvis den utviklingen fortsetter vil strøm være en god erstatter for persontrafikken. Men batterikapasiteten er ennå ikke god nok til å kunne brukes til storskalatransport, fly og skipstransport. Bruk av biodrivstoff er også aktuelt, sier forskningsleder Bjørn Harald Bakken ved SINTEF Energi.
Ifølge journalist Alf Reidar Jacobsen er 40 prosent av Brasils drivstoff laget av etanol fra sukkerrør. Utfordringen er at biodrivstoffproduksjonen ikke må stjele landområder som ellers ville gå til matproduksjon.
Hydrogen er også aktuelt, hvis man ikke produserer dette fra fossile ressurser. Kari Espegren, seksjonsleder for fagområdet energisystemanalyse ved Institutt for energiteknikk (IFE), kjører allerede IFEs hydrogenbil.
– Denne teknologien har vært aktuell lenge, og i dag testes hydrogensystemer seriøst ut flere steder.
Hun tror også at det ikke vil komme én energiform som skal erstatte oljen, men at det blir flere typer systemer og teknologier. Mange finnes allerede.
– Jeg er ikke spesielt bekymret for energisituasjonen i framtiden, men jeg mener det er helt nødvendig at vi satser på forskning og utvikling av fornybar energi. Norge må benytte de fortrinnene vi har til å satse på utvikling av havenergi. Det er et spørsmål om politisk vilje, sier hun.
Norge er avhengig av oljen
* Den norske oljevirksomheten har de siste 40 årene gitt Norge 9000 milliarder kroner i inntekt. Oljen er hjertet i verdensøkonomien, sier olje- og energijournalist Alf Reidar Jacobsen.
* I 2010 sto petroleumssektoren for 21 prosent av Norges samlede verdiskapning. Oljevirksomheten er 15 ganger større enn den samlede verdiskapningen i primærnæringene.
* Inntektene fra oljevirksomheten ble vurdert til 4124 milliarder kroner i 2011.
* Inntektene fra oljevirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet. I 2011 ble det overført 271 milliarder kroner. Verdien av fondet er 3312 milliarder kroner, det tilsvarer 650.000 kroner per nordmann. Fondet investerer blant annet i mange oljeselskaper og statsobligasjoner.
* Staten fikk i 2011 13,35 milliarder kroner i inntekt gjennom eierskapet i Statoil. Staten eier 67 prosent av aksjene.
(Kilde: Fakta Norsk Petroleumsvirksomhet 2012, Norges Bank)
Denne artikkelen ble skrevet for NTB Tema, 2012. Dette oppslaget er fra Agderposten