Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: KRISTER SØRBØ

 

(VG) De har bedre jobb og kanskje finere bil enn vanlige folk. Men de er både gjerrigere og mindre empatiske enn de med mindre penger og status.

En gruppe sosialpsykologer på det prestisjefylte University of California Berkeley har i flere år studert forskjellene på hvordan rike og fattige oppfører seg. Funnene er oppsiktsvekkende: Velstående er dårligere enn fattige til å forstå hvordan andre mennesker har det. I en av studiene ble 200 forsøkspersoner bedt om å plassere seg selv i en sosial rangstige. Deretter gjennomførte de en såkalt Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test hvor de fikk se bilder av en persons forskjellige følelsesuttrykk. De med høyest sosioøkonomisk status var dårligere til å oppfatte hva personene på bildene følte enn de som hadde plassert seg selv lengre ned på rangstigen

– Forskjellen var på sju prosent, sier Michael Kraus, doktorgradsstipendiat ved institutt for psykologi ved University of California Berkeley til VG. –Gjennom flere studier ser vi at folk med mindre utdannelse og penger er mer sjenerøse, mer tillitsfulle overfor fremmede, bedre til å lese ansikter og mer hjelpsomme mot andre under eksperimentene.

SOSIALE INVESTERINGER: De amerikanske forskerne mener at årsaken til at fattige er mer sosialt proaktive er at menneskelige relasjoner er viktigere for dem enn for rike. Mens rike bygger økonomiske buffere, må fattige stole på sitt nettverk for å oppnå det de vil. I Norge har det ikke vært gjort lignende undersøkelser, men førsteamanuensis Kjell Underlid ved Høgskolen i Bergen og forfatter av blant annet boken  «Fattigdommens psykologi» sier at fattige ofte er mer sosialt sensitive:

 –Jeg har i mitt arbeid opplevd at fattigfolk er utrolige gode sosiale observatører. De er vant til å tolke signaler fra øvrighetspersoner og folk rundt seg. sier Kjell Underlid til VG. –Det gjenspeiler seg i litteraturen. Knut Hamsuns hovedperson i «Sult» var svært oppmerksom på husfruens sinnsstemning. Om hun var i dårlig humør så kunne det bety at han mistet husværet.

Men Underlid sier at den norske velferdsmodellen gjør at folk i mindre grad enn i USA er avhengige av sitt sosiale nettverk. Han sier at det kan være livet selv som gjør de fattige til bedre menneskekjennere:

– En alternativ teori er at fattige har erfart på kroppen hva det vil si å komme fra små kår og kanskje derfor vil kunne være mer sjenerøse.

MER GJERRIGE: En landsdekkende amerikansk undersøkelse fra 2002 viste at de som tjente 25 000 dollar per år ga 4,2 prosent av inntekten sin til veldedighet, mens de som tjente 100 000 dollar ga 2,7 prosent. Med dette som bakteppe rekrutterte forskergruppen ved University of California Berkeley 88 forsøkspersoner som ble satt til å spille et økonomisk spill der startkapitalen var på ti kontantpoeng. Målet var å komme ut med mest med poeng. Deltakerne fikk også beskjed om at de underveis måtte dele poeng med en anonym partner i et annet rom. De med lavest status ga sju prosent mer enn de rike, selv etter at forskerne hadde justert for faktorer som kjønn og etnisitet. Folk med tilhørighet til regioner hvor folk er mer avhengige av hverandre har nemlig vist seg å være mer gavmilde og hjelpsomme for andre.

 – I USA er slik forskning viktig fordi samfunnet vårt er avhengige av at de rike er sjenerøse. Skattesystemet vårt krever vi ikke at de rike gir store bidrag. I stedet tillater vi at disse individene tjener mye og forventer at de skal donere penger til veldedighet. I denne forskningen ser vi at det ikke er sikkert at de kommer til å gi. Funnene stiller spørsmålstegn ved grunnlaget ved vårt økonomiske system, sier Michael Kraus.

 

HELLER VENNER ENN PENGER: Christine Tetlie (39) drar frem et sort skjørt med grønt bladmønster:

– Stilig, ikke sant?

Tetlie er ikke på shopping i Oslos fineste handlegate, men jakter på noe som kan passe på Fattighuset på Grønland. Hit kommer flere hundre personer hver uke for å finne klær til seg selv eller barna. Når Fattighuset lager middag er det kø flere meter nedover Grønlandsleiret. Tetlie mener de amerikanske forskerne virkelig er på sporet:

– Velstående er opplært til å beskytte seg selv, de har ikke så mye medfølelse. Fattige vet at de i hvert fall har vennene sine og er mer opptatt av å ta vare på dem. Heller havregrøt med venner enn penger, er deres form for investering, sier Christine Tetlie til VG.

Sponsorsjef på Fattighuset Liv Wenche Madsen har førstehåndserfaring med nordmenns giverglede:

– Det er vanlige folk som gir mest. Middelklassefolk. Men jeg tror det er lettere for fattige å gi. De har opplevd litt og vet hvordan det er å være fattig, sier Liv Wenche Madsen til VG. –Men vi har noen rike som gir, Christian Ringnes har for eksempel gitt oss store pengegaver. Flere av de rike har jo begynt et sted og vet at ikke alt er så lett.  Men de virkelige rike hører vi aldri noe fra.

Denne artikkelen ble skrevet på oppdrag for VG og ble publisert 6. mars, 2011