Smarte råd til førstegangskjøpere

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: ISTOCK

(NTB Tema) Det er tøft å komme seg inn på boligmarkedet, men langt fra umulig. Men du må tenke annerledes, mener både meglerne og økonomene.

– Finanstilsynets pålegg om at førstegangskjøpere skal ha 10 prosent egenkapital når de kjøper bolig gjør at det er mer krevende å komme seg inn på boligmarkedet. En person med bachelorgrad kan ha 350 000 kroner i studielån og en med mastergrad har fort over 400 000 kroner i lån. Det skal godt gjøres å betale ned på studielån og samtidig spare 200 000 kroner til egenkapital, sier Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.

For boligprisene stiger og stiger. En gjennomsnittlig kvadratmeter norsk bolig kostet i mars i år 9,5 prosent mer enn hva den gjorde for nøyaktig ett år siden. Bare fra februar til mars ble den samme kvadratmeteren en prosent dyrere.  Bankene, statistikerne og boligmeglerne er enige om at prisene vil stige cirka 8 prosent i 2011.

Staten kan gi billige lån

Stigende priser til tross, både bankene og meglerne mener det ikke er umulig å få eie sine egne vegger.

–Husbanken yter lån til førstegangsetablerere, sier Are Sauren, avdelingsdirektør i Husbanken. –Det lånes ut penger til både hel- og delfinansiering. Felles er at Husbank-renten er lavere enn markedsrente. Nå er renten på 2,7 prosent.

Har du bedt om lån i din vanlige bank, men mangler egenkapital, kan du søke om lån gjennom Husbanken. Det er kommunen der du bor som forvalter Husbankens boliglånskroner. I fjor lånte cirka 9 500 personer til sammen 4,2 milliarder kroner i Husbanken og deres siste estimater viser at det vil bli en økning både i antallet låntakere og i utlånte kroner. Husbanken regner med å låne ut cirka 5,5 milliarder kroner i år.

Agnes Bergo er daglig leder av det uavhengige rådgivningsfirmaet Pengedoktoren, og hun sier at ferskingene på boligmarkedet også bør sørge for å være attraktive kunder:

– Når du kommer i banken vil banken kredittvurdere deg. De vurderer betalingsevne, betalingsvilje og sikkerhet. Høy betalingsevne, det vil si inntekt, er det viktigste. Har du en ekstrajobb, har du større evne til å betjene et lån, sier Agnes Bergo.

Hun sier også at det kan være lurt å tenke inntekt når du kjøper. Har boligen utleiemuligheter, kan leieinntekten betjene en del av boliglånet.

– En student som leier ut et rom, får noen ekstra tusenlapper i måneden. Inntekten er skattefri, sier hun.

Familie + forretning = sant

Mange unge får i dag hjelp av familie og foreldre for å komme inn på boligmarkedet, sier Agnes Bergo. Hun mener at foreldrene ikke har plikt til å hjelpe barna sine med boligkjøp.

– Økonomisk hjelp til boligkjøp er kjempeflott, men må ikke overdrives. Jeg har sett mange ganger at for mye økonomisk hjelp «dreper» den motoren alle unge har i magen. En gave gitt i beste mening kan da bli en stor bjørnetjeneste, sier hun.

Men fordi mange voksne i dag er bemidlede, kan en håndsrekning i form av et lån være gunstig for både den som skal ut på boligmarkedet og for den som sitter på penger i banken:

-I stedet for å ha penger i banken til lav innskuddsrente, kan bestemor låne barnebarnet noen kroner til boligkjøp. Renten må være høyere enn innskuddsrenten, men lavere enn lånerenten til banken. Alle tjener på handelen. Forutsetningen er at det lages et skikkelig gjeldsbrev der renter og tilbakebetaling er avtalt, sier Bergo.

Livet utenfor sentrum

Oslo og Stavanger har landets høyeste boligpriser med henholdsvis 38 400 og 36 000 kroner per kvadratmeter. Men selv i Oslo kan du kjøpe bolig for halvparten av dette:

– Mange har fordommer og vil ikke bo i områder de har hørt mye negativt om, som for eksempel drabantbyene. Men det vi vet i dag er at folk som flytter til et slikt sted, som regel trives, sier Finn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbund. –Er det ikke drømmeboligen, så kan man selge og flytte etter hvert. Det viktigste er at man kommer seg inn.

– Enkelte områder har ikke fått ta del i den generelt høye prisveksten, er det ikke risikabelt å kjøpe en bolig i et lite attraktivt område?

–  Om du kjøper i et mindre populært område som ikke får stor prisvekst, så vil du kunne selge, og kjøpe om igjen,  i samme marked, sier Tveter.

Dnb Nors forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen sier at det å kjøpe bolig utenfor de populære områdende slett ikke behøver å bety at prisene står stille:

– Det er mange områder, som for eksempel Larvik i Vestfold, som har stor prisvekst. Mange trekker frem at det at de slipper å ha månedskort gjør det lønnsomt å bo sentralt. Men sannheten er at det er veldig dyrt å bo sentralt. Sjekk i stedet prisvekst og omsetningshastighet når du skal kjøpe. De faktorene sier mye om hva du kan forvente, sier Jørgensen.

Agnes Bergo i Pengedoktoren sier at gevinst ikke bør være viktigst når du kjøper bolig:

–La oss si at du elsker skog og friluftsliv, men kjøper en leilighet på Frogner fordi du tror at prisen stiger mest der. Skal du sitte i en betongjungel og vansmekte i flere år i påvente av gevinst? Det er bedre å kjøpe en bolig i et område der du trives. Da blir livskvaliteten høyest, sier Agnes Bergo.

 

Flere saker fra NTB Tema»»

Boligekspertenes tips

  • Lån penger av foreldre eller familie: Familie med penger på sparekonto får i dag lav rente. Spør den bemidlede om å få låne penger mot høyere rente. Dermed kommer førstegangskjøperen og den bemidlede gunstig ut. Sett opp et ordentlig gjeldsbrev. Utlåner skal føre renteinntekten i selvangivelsen, lånetakeren skal føre rentene for fradrag.
  • Ta ekstrajobb: Ekstrainntekt gir deg større betalingsevne.
  • Hold orden i sakene: Betalingsanmerkninger gjør deg til en lite attraktiv kunde.
  • BSU: Supergunstig spareordning for deg som betaler skatt. Du kan spare inntil 20 000 kroner per år og få krone mot krone-fradrag på skatten. BSU er gunstig bare hvis du betaler skatt. Betaler du ikke skatt, kan du like gjerne spare på en konto hvor du har tilgang til pengene. Gjelder frem til du fyller 33 år.
  • Kjøp billigere: Det at du ikke trenger busskort når du bor sentralt, veier ikke opp for bokostnaden. Vurder andre områder, men sjekk nøye hvordan prisutviklingen og omsetningshastigheten har vært slik at du ikke kjøper noe som er vanskelig å selge.
  • Utleie i egen bolig: Har du mulighet til å kjøpe større kan du leie ut et rom. Det gir gode, skattefrie inntekter.
  • Søk startlån i kommunen: Norske kommuner låner ut penger til førstegangskjøpere. Lånet kan brukes til å bygge eller kjøpe bolig, og kan hel- eller delfinansiere boligkjøp. Har du mulighet til lån i privat bank, kan du få toppfinansieringen hos Husbanken. Toppfinansiering er vanligvis det som koster mest, men renten du får av kommunene består av renter fra Husbanken + kommunalt administrasjonsgebyr.
  • Flere inntekter er bedre enn en: Alle tall viser at par har mer penger igjen når renter, avdrag og husleie er betalt. Om du ikke gifter deg inn i boligmarkedet går det an å kjøpe bolig sammen med andre.  En fireroms kan være billigere per kvadratmeter enn en mindre, sier Finn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbund

Kilder: Skatteetaten, Pengedoktoren, Norges Eiendomsmeglerforbund, Dnb Nor

Denne saken ble produsert på oppdrag for NTB Tema, april, 2011 og publisert i blant annet Varden, Tønsbergs Blad, Østlandets Blad og Rogalands Avis.

(Visited 7 times, 1 visits today)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *