Av INGA RAGNHILD HOLST /NTB Tema
(NTB Tema) Helse kan avgjøre den amerikanske valgkampen.
– Jeg er Obamacare. Jeg er 34 år og min jobb kan ikke tilby meg helseforsikring. Jeg hadde store smerter i dager. Jeg dro til akuttmotaket som oppdaget at livmoren var full av svulster. Jeg kunne ikke betale for operasjon, skrev M. Turner fra Florida på en plakat og tok et bilde av seg selv som hun la på bloggen.
Selv etter at USAs høyesterett i juni fastslo at Obamas helsereform ikke er grunnlovsstridig, fortsetter slaget om helsefinansieringen.
–Helse kommer til å bli en viktig sak i høstens valgkamp, sier historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Ole Moen.
Han har Nord-Amerika som sitt spesialfelt og har skrevet flere bøker om USA.
Se flere NTB Tema-artikler »»
Offentlig og privat helsestell i USA
USA hadde et offentlig helsesystem før Obama overtok presidentembedet i 2008. Det bestod av Medicare, som gir eldre og funksjonehemmede begrenset medisinsk hjelp mot egenandel. Medicaid ga medisinsk hjelp til lavinntektsfamilier, men den enkelte stat fastsatte inntektsgrensene. VA ga krigsveteraner billig eller gratis legehjelp og CHIP-programmet sikret barn i familier som hadde for høy inntekt til å komme inn under Medicaid, men for lav til en privat forsikring. De øvrige innbyggerne fikk helsestell gjennom at arbeidsgiverne kjøpte en pakke av forhåndsbetalte helsetjenester, såkalt managed care av forsikringsselskapene. Likevel stod cirka 50 millioner av landets 315 millioner innbyggere uten helseforsikring da Obama tok over presidentembedet i 2008, mange av dem ansatt i små bedrifter. 25 millioner hadde for dårlige forsikringer. Det har vært splid og strid om helsestellet siden første verdenskrig. Da hadde myndighetene en helseplan for alle på den politiske agenda, men verken legeorganisasjonene eller fagbevegelsen ønsket at staten skulle legge seg opp i folks helseanliggender. På 1930-tallet kom de første frivillige forsikringsordninger på markedet. I årene rundt den andre verdenskrig, kom ordningen med at arbeidsgivernes betaler forsikring. Dette ganske enkelt fordi lønnsøkning var forbudt, og en måte å omgå forbudet på, var å tilby frynser. Et av godene for arbeidsgiverne var skattelette. I 1965 kom Medicaid- og Medicare-ordningen på plass og det var president Johnson som sørget for at de dårligst stilte fikk dekket sykehusopphold og også tannstell.
Hvem skal betale for helsestellet?
Da Turner kom til akuttmottaket var hun for syk til opereres. Hun ble satt på medisiner og fikk beskjed om å komme tilbake, selvsagt med finansieringen i orden. Forsikring hadde hun, med sitt lille foretak, ikke hatt råd til. Og når hun nå søkte forsikring ble hun avvist fordi hun allerede hadde en sykdom. Samtidig ble hun definert ut av de offentlige ordningene. Etter flere måneder får hun den nødvendige behandlingen, det hele lånefinansiert. Pris: 80 000 dollar.
–Det er et helt boliglån, kommenterer hun og skriver at hun er glad for flere nå skal kunne få helsesystem som de har råd til.
Turners bloggpost blir øyeblikkelig en nettslager, men ikke alle synes historien er bra.
–Jeg betaler forsikring for meg selv, min kone og mine åtte barn og nå må jeg betale for denne damens livmor. Når har hun betalt noe for meg? spør Jason Green på Facebook.
Krigsveteranen Ramón de Grácia jobber som frivillig i Obamas kampanje. Han peker på at økonomiske sterke land som Tyskland og Japan har offentlige helsetilbud til sine borgere.
–USA skal være verdens mektigste nasjon, men hvilken stor nasjon lar sine fattige dø uten behandling? Republikanerne hater Obama og de bruker helsereformen for å ta ham fordi det er det eneste de kan angripe ham for. Som pensjonert militær har jeg verdens beste helsestell, men hvorfor skal ikke alle ha det, spør han.
Obama-administrasjonen skal bruke 787 milliarder dollar på helse i 2012 og går det frem av budsjettene. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener samfunnsøkonomene i organisasjonen Instute of Medicine, samfunnet taper milliarder av dollar hvert år som som følge av at folk er syke.
Professor Ole Moen tror likevel ikke reformene fjernes selv om Obama skulle tape valget.
–Det vil kreve kongressens bifall og vil i så fall ta tid, sier USA-eksperten.
Denne saken ble skrevet for NTB Tema og publisert i flere norske aviser i juli, 2012.