(NATIONEN) Det kan komme flere vindparker i Finnmark. Men det er steile fronter allerede nå.

TEKST OG FOTO: INGA HOLST

Flere selskap, med regjeringen i ryggen, ønsker å bygge vindkraftparker i Finnmark. Dette er en del av det såkalte kraftløftet i Finnmark.

I Porsanger kan det komme ett på Skarvberget og ytterligere ett, Reinelva vindkraftverk, i nabokommunen Nordkapp.

– For kommunens vedkommende, så er det ikke sånn at vi vil ha vindkraft uten at det gir lokale fordeler, sier ordfører Jo Inge Hesjevik (H) i Porsanger til Nationen.

Kommunen sa nei til vindkraft for noen år siden, men kommunestyret med Høyre, Frp og Ap snudde og sa ja med forbehold senhøsten 2023.

Bare ett år etterpå står Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Area Nett og Fortum Nordkraft Vind på kroa i bygda Olderfjord for å presentere utredningsplaner for vindkraftverk på Skarvberget i Porsanger.

Et vindkraftverk vil kunne produsere billig kraft. Og det er behov for kraft i kommunen og i fylket for øvrig, sier ordføreren.

– Vi produserer mindre kraft enn vi bruker. Vi vet at Nordland vil bruke mer av kraften sin, og det samme vil Sverige, som vi importerer fra. Når vi da vet at det skal bygges nye settefiskanlegg og annen ny industri i kommunen, så må vi dekke inn dette selv, sier Hesjevik.

Ingen vannkraftutbygging er mulig, gitt dagens miljøkrav. Fra regjeringens side er det klimahensyn å ta. Gass fra Melkøya kan erstatte energi fra kullkraftverk. Også ordføreren er på det sporet.

– Det er snakk om å stenge gasskraftverket eller om vi skal drive det med vindkraft. Både Finnmark og reindrifta treffes hardere av klimaendringene. At ikke dette tas i betraktning, synes jeg personlig er merkelig.

LES MER: Nils Are bruker ferien på reinsdyr: – Har så mange at jeg ikke kan telle dem

– Folk vil ikke ha vindmøller
Men stemningen i Finnmark er ikke god. NVE ble bombardert av kritikere, både fra reindrifta og lokale lag. At det skal to vindkraftanlegg inn i ett reinbeitedistrikt, opprører ikke bare reindrifta, men også bygdefolket. De er på ingen måte enige med ordføreren i Porsanger.

– Folk vil ikke ha vindmøller her. Vi vil bevare naturen og å støtte reindrifta. Området blir brukt av befolkninga til fiske, jakt og bærplukking, sier Hjørdis Wilhelmsen i Smørfjord bygdelag som ligger i samme kommune.

Det lar seg vanskelig gjøre når vindmøllene på 250 meters høyde skal settes opp, mener hun.

De fastboende har et nært forhold til reindrifta.

– De er en del av oss, de er jo her halve året.

Bygdelaget skal spille inn i høringen.

For reindrifta er det snakk om vinn eller forsvinn. Leder Johan Isak Eira i det berørte Skuohtanjárgga siida sier til Nationen at anlegget slik det er presentert, vil dekke nesten hele området. Det er også fordi reinbeitedistriktet strekker seg over kommunegrensa til Nordkapp hvor Reinelva vindkraftverk er foreslått.

– Jeg har ingen tro på at en simle som leter etter et sted å kalve, vil finne det i nærheten av turbinene, sier Eira.

Han tror ikke reindrifta vil ha noe framtid da. Men ordfører Hesjevik har en rekyl.

– Det finnes nå ikke en eneste kvadratmeter igjen som ikke har reindrift. Som ordfører vet jeg ikke om noen områder hvor det ikke er reindrift utenom rådhusplassen.

– Om du skal arrangere sykkeltur for skoleelever, naust, bygge hytter, vei, landbasert oppdrettsanlegg, så må du vike for reindrifta. Ja, selv når det er snakk om nasjonale interesser som oppbyggingen av garnison Porsanger, så må du vike. Det bor mange i Finnmark med behov for næringsutvikling.

Også landbruket har avstått områder til reindrifta, sier han.

Fosen-dommen
For i bunn ligger den sviende Fosen-dommen der vedtaket å gi vindkraftparken tillatelse var ugyldig. Den vil legge føringer når nye prosjekter legges på bordet, og FNs konvensjon artikkel 27 om sivile og politiske rettigheter. Den sier at minoriteter, som for eksempel urfolk, ikke skal nektes retten til å utøve sin kultur.

– Den er tolket av menneskerettighetskomiteen slik at den omfatter land og vann som det materielle kulturgrunnlaget til urfolk, sier regionskontorleder Johan Strömgren på Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Nationen.

Strömgren har urfolks menneskerettigheter som spesialfelt.

Både effekten av tidligere og andre planlagte inngrep blir vurdert. Det legges føringer for at det skal gjøres tiltak for å redusere negative følger.

– Har myndighetene vært flinke nok til å gjøre avbøtende tiltak?

– Det finnes mange eksempler på at man ikke har vært flinke nok, for eksempel øst for Bodø der man la en trafostasjon midt i en flyttlei for reindrift. Veien har rettslig vern gjennom reindriftsloven. Denne saken tapte Statnett.

Strömgren sier at myndighetene hadde oversikt over både kart og juss som viste at veiene hadde vern.

– Trenger kraft og plass
Men selv om reineierne har jussen på sin side, så er opinionen tidvis av en annen oppfatning.

– Mange vil si at dette ikke er i tråd med utviklingen?

– Samfunnet trenger kraft, men man må også se på historien. Norge er bygget på grunnen til to folk, reindriftsområdene har alltid vært her. Fra urfolksperspektivet kan man si at man gjennom historien har gitt fra seg store områder.

Minoriteter trenger vern, sier Strömgren videre.

– Men hvis du skal ha et minoritetsvern som alltid må vike for samfunnshensyn, så vil du ikke ha et fungerende minoritetsvern. Minoriteten vil alltid tape overfor majoriteten.

LES OGSÅ (PÅ SPANSK): – De er ikke skitne selv om de ikke bor i hus

Vindkraft på valg
Men om det kommer vindmøller der simlene til Eira skal kalve, er uklart. Strömgren kan ikke si noe om det.

– Myndighetene ønsker å gjøre det som er billigst og mest effektivt for skattebetalernes penger, men av og til kan man måtte velge metoder som koster mer enn det billigste alternativet, sier han
I jussen på feltet er det snakk om terskelverdier, summen av tidligere og framtidige inngrep og mulighetene til avbøtende tiltak.

– Det vil kunne foreligge en krenkelse av konvensjon om sosiale og politiske rettigheter artikkel 27 dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse i området. Myndighetene må også huske at tiltak de gjør i dag, kan også spise av det framtidige handlingsrommet for å gjøre andre ting. Det skal være mulig å kunne leve av reindrifta også i framtiden.

Ordføreren på sin side er glad for at regjeringen, med Sp på slep, er på saken.

– Det gir muligheter for innbyggerne og vi har fått flertall i kommunestyret for dette. Jeg tenker at de partiene som ikke vil ha det, får gå på valg på det, for det vil ikke avgjøres før ved neste valg.

Nationen, desember, 2024