DYREST IKKE ALLTID BEST: – Denne jakken henger pent og vil ikke bulke, sier Geir Ivar Nordli om Zaras jakke til 1150 kroner. – Det er mønsterkonstruksjonen som gjør at plagget sitter pent.

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

(NTB TEMA) Men kvalitet og pris henger ikke alltid sammen, sier skredderne.

Geir Ivar Nordli, designer og administrerende direktør ved motefagskolen Esmod blåser varmt inn en Prada-genser i ull og silke til 3 500 kroner, før han så kryster den.

-Dette er en nuppetest. Det er lengden på fibrene som bestemmer kvaliteten på garn. Ull med korte fibre nupper mer. Når man tester den slik som dette ser man hvor mye den vil nuppe, forklarer Nordli.

Han har jobbet som designer ved både konfeksjonsfabrikker i Asia, for flere norske norske motekjeder og for sitt eget merke Fiori di Oslo.  Den dyre, delige genseren løfter seg i ørsmå skyer. Selv Prada nupper.

Kvaliteten avgjør?

Høsten har for lengst inntatt motebutikkene over hele landet. Mens fargene stort sett er plukket fra samme del av fargekartet, varierer prisene på plaggene med nesten tusen prosent avhengig av merke og butikk.

-Både kvalitet og markedsføring er med på å bestemme prisen, sier Nordli.

-Materialer, overflatebehandlinger, søm og mønsterkonstruksjon er ofte av høyere kvalitet hos de europeiske motehusene som Prada og Gucci. De bruker ofte ull fra Prato-området hvor garn er dyrere. I tillegg produserer de også i Europa og her koster det mer å sy klær enn hva det gjør i Asia.

Er det verdt prisen? Både den spanske lavpriskjeden Zara og den svenske motevaren Tiger of Sweden har gensere som ligner Pradas. Zaras variant er i ren ull og koster 399 kroner og den svenske genseren i bomull og silke koster 999 kroner. Det utgjør en prisforskjell på 878 prosent mellom billigst og dyrt. Nordli kjører nuppetest. Zaras ullgenser slipper fort nupper, mens Tiger og Sweden bomullsgenser ikke vil nuppe like mye.

-Det er ingen arbeidsmessige forhold som forklarer prisforskjellen på disse genserne. De er likt lenket sammen og har alle ribb nederst.  Det er kun garnet som er forskjellig. Men dette forsvarer egentlig ikke en så stor prisforskjell.

Nordli mener de tre genserne er gode plagg som vil holde lenge.

Prisskvis

Å handle klær fra Gucci koster virkelig skjorta. Denne høsten tilbyr Gucci herrene en rutete blazer i ull med metallknapper. Den koster 10 700 kroner. Hos Zara derimot koster det lite å være kar. En rutete blazer koster 1 150 kroner. Hvordan klarer Zara dette?

-Vi har et logistikksystem med få ledd fra produksjon til butikk, er den knappe beskjeden fra kjedens hovedkontor i Coruña.

-De store kjedene kan bestille en million plagg per modell. De bruker vel utprøvde materialer med liten risiko. De dyrere merkene bestiller kanskje bare 40 000 plagg. Slik blir kjedenes klær billige, sier Esmods Geir Nordli.

Dette tjener de

Til tross for at et Gucci-plagg koster flere tusen kroner er det mange som vil ha dem: Konsernet har 258 butikker og omsatte for 2,2 milliarder.. Til sammenligning omsatte Zara med sine 1 520 butikker for 6,8 milliarder. Gucci uttaler at de ikke har anledning til å svare på spørsmål om avanse, men ifølge Esmod er det vanlig med en såkalt 2,5- eller 3-kalkyler mellom produsenter og butikker.

-Det vil si at hvis et plagg koster 1 200 kroner uten moms har butikken kjøpt det for 400 kroner. Produksjonskostnaden vil da være 133 kroner, sier Geir Nordli.

Zara med sine store volum kalkulerer med fem, det vil si at kostnaden for et produkt til 500 kroner er 100 kroner. Det er særlig merkevarebyggingen som driver prisene til himmels:

-Det kan koste 10 millioner å produsere et stort moteshow, sier Nordli. – Man er flere flotte steder og bruker de beste modellene. Så er det store reklamekampanjer i store tidsskrifter. Men det er også slik at hus som Hermès og Louis Vuitton bygger navn gjennom godt håndverk og service. En billigveske kan være ok og vare noen år, mens en veske fra Hermès kan vare livet ut. Og varene kan hele tiden leveres inn for reparasjon.

Gucci skaper folk

Selv et skjerf fra Gucci koster 2 500 kroner? Men vi kjøper det likevel. Mens vi før bygget identiteten vår med tradisjon, må vi i dag som konsumenter velge hvem vi vil være, sier, skriver Lars Fr. Svendsen, filosof og forfatter av boken ”Mote” fra 2004.

-Å kjøpe et dyrt plagg er en investering i hvem du er. I tillegg fungerer et dyrt plagg distingverende i den sosiale konkurransen, sier Lars Fr. Svendsen.

Det er også vanskelig, ja, nesten umulig å gi blaffen i moten, sier Svendsen. -Å gå med en type antrekk handler bare om å spille nok en rolle. Det er ikke mer autentisk å gå med kjortel hver dag for å utrykke at man forakter dagens moter. Man er like bestemt av moten fordi man fornekter den, sier Svendsen som selv i mange år gikk utelukkende med svart skjorte og svart jakke.

Han peker på at folk til alle tider har vært forfengelige.

-Alle kulturer har elementer av utsmykning, sier Svendsen. -Vikingene var forfengelige og gikk med en kam hengende på brystet. Men det er først i senmiddelalderen at folk søkte det nye for det nyes egen skyld. Vi elsker det nye.  I den senmoderne tid har mange fått ressurser til å delta i dette distinksjonskappløpet.

Lavpristrendy

Johan Stene (23) fra Sandefjord ser på høstens jakker fra Zara.

-Jeg anser meg for å være trendbevisst, sier Stene. – Og Zara er veldig trendy.

Motebransjen er definitivt enig med Stenes valg. Gunn-Helen Øye, trendanalytiker i Prognosesenteret med mastergrad i luxury management fra moteskolen Polimoda (Firenze), er stor fan av lavpriskjedene.

– Det fullt mulig å handle der og samtidig være trendy. Disse kjedene er dyktige på å fange trender. For eksempel så jeg i fjor en bukse fra Gucci til 6 000 kroner som jeg likte. Bare 14 dager etterpå så jeg den på Zara, sier Gunn-Helen Øye.

Esmods direktør sier at kjedene slett ikke kopierer:

– Zara og H&M kan være tidligere ute enn de store husene. Fordi de har kort vei fra produksjon og til butikk kan de være trendledende.

Nordli forklarer at det er trendbyråer, og ikke motehusene som fanger trendene. Trendbyråenes spådommer distribueres til alle moteprodusentene som igjen lar seg inspirere. Trendbyråenes moteværvarsel blir derfor en slags selvoppfyllende profeti. Men mote kjøper vi og luksusekspert Øye er ikke i tvil om hvordan hun skal handle i høst:

-Jeg synes det er bedre å kjøpe dyrt når man handler klassiske plagg og heller bruke Zara for å trekke det opp med litt trendy ting. Hvorfor bruke masse penger på noe du bruker en sesong?

Innkjøpt av NTB Tema. Publisert i blant annet Asker og Bærums Budstikke, Sandefjords Blad, Sunnmørsposten, Hamar Dagblad, m.fl.