(Aftenposten innsikt) Det første heroinet kom til Norge på syttitallet, da ble det solgt på Egertorget. Det har finansiert kriger og har vært en mare både for dem som skyter det og for samfunnet rundt.

INGA RAGNHILD HOLST

Det begynte i Slottsparken. Det var hippietid. 1975.

– Jeg var 12 år og stor jente. Hadde begynt å reise til byen. Det var spennende. Venninnene mine var et par år eldre enn meg. Vi gikk barbente i lange kjoler og røykte hasj i Slottsparken. Det var en herlig tid, forteller Ingrid.

Ingrid er et vandrende oppslagsverk i Oslos gatehistorie. Slottsparken var et sted som var åpent for søkende og for dem på flukt. Det var stedet for dem som ønsket seg til hippienes San Francisco. Her ble det omsatt cannabis. Forfatter Eivind Reinertsen skriver i boken Reise uten ankomst: undergrunns-kulturen og vår tid fra 1976: «Mange har begynt å innse en del av manglene ved materialistiske konkurransesamfunnet, og for de fleste «annerledes-følende» er det ikke lenger nødvendig å reise til Oslo eller til Kontinentet for å finne «noen å snakke med».

Rusdistrikter. De som brukte rusmidler i Oslo på syttitallet, delte inn byen i rusmiddeldistrikter. I Universitetsparken ble det brukt amfetamin og LSD. På Egertorget, der hvor det fasjonable varehuset Eger i dag, ligger ble det på 1970-tallet omsatt morfin.

– Jeg møtte en gutt der som jeg likte. Han ga meg morfin. Med morfin følte jeg meg helt rolig.

Ingrids første morfin kom i såkalte pakbiter.

– Det var morfinsulfattabletter[1] og er rent morfin. Pakbitene koker du opp og skyter intravenøst. Vi kjøpte esker med sprøyter på apoteket.

Det finnes mange forklaringer på hvor pakbitene kom fra. Noen trodde det ble produsert av apotekenes laboratorium og at det skulle sendes til Bangladesh som medisinsk nødhjelp.
Men av boken Heroin: Narkotika i Norge[2] kommer det fram pakbitene ble smuglet inn av «pakistanske fremmedarbeidere». Derav navnet. Et avisoppslag fra denne tiden viser at pakbitene ble distribuert av pakistanske statsborgere med arbeids- og oppholdstillatelse i Danmark og deretter transport til Norge. Tablettene var ofte illegalt framstilt.  Det var også andre opiumsprodukter på gata på den tiden. – Vi brukte også noe som heter opiumstinktur[3]. Det er tjukk masse som skal inn i årene.  Det kunne vi kjøpe på apoteket hvis du kom over en lege som selv var morfinist. De kunne skrive ut resepter når de var i godt humør og ikke gjøre det når de var i dårlig humør. Miljøet kjente til hvem man kunne gå til.

Utdrag fra sak i Aftenposten innsikt, mai, 2019. Dette er første artikkel av to. Den neste vil bli publisert høsten 2019 i et annet magasin. Les hele saken her: aftenposteninnsikt.no/viten/da-heroinet-kom-til-norge

[1] Pakbiter (pakistaner-biter) en spesiell form for morfin som dukket opp i 1976. Det var tabletter som besto av rent morfinsulfat. De var populære på det illegale markedet i et par år, men forsvant fra det norske markedet. De var cirka 4 mm og bar preg av å være illegalt framstilt. Borgen, P.O. & Høgset, A. (1989) Høyesterettsavgjørelser i narkotikasaker 1967-1988. Oslo: TANO

[2] Kristensen, R & Steenland, H.F. (1977) Heroin: narkotika i Norge. S 34. Oslo: Cappelen

[3] Opium løst i alkohol. Kalles også laudanum. Har vært i bruk for behandling av smerter, diare og nervøsitet siden 1600-tallet. Engelbrecht, N. Laudanum. Hentet den 26. juli, 2017 fra http://denstoredanske.dk/Krop,_psyke_og_sundhed/Sundhedsvidenskab/Droger/laudanum