Av INGA RAGNHILD HOLST | ILLUSTRASJON: NTB scanpix

(VG) Ikke nok med at Gud helbreder deg, han forlenger også livet ditt. En ny studie viser nemlig at troende har større utbytte av psykiatrisk behandling.

Forskerne ved Harvard Medical School, i USA, fant at tro virkelig kan flytte fjell. De undersøkte effekten av såkalt kognitiv atferdsterapi i en gruppe på 159 menn og kvinner som ble behandlet for depresjon, bipolar lidelse og angst. Samtidig spurte forskerne deltakerne om i hvor stor grad den trodde på Gud. De som uttalte at de var sterkest i troen, var mindre deprimert etter behandlingen enn dem som trodde i mindre grad eller ikke trodde i det hele tatt.

–   En årsak kan være at de som trodde på Gud kan ha større tillit til at behandlingen har effekt, sier psykolog forsker David Rosmarin til New York Times. Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders.

TROR PÅ HJELP: De som trodde sterkest på Gud, hadde størst forventning til behandlingen. Bare to av 30 pasientene som ikke var religiøse trodde at behandlingen skulle hjelpe. Å tro på at behandlingen virkelig virker, er viktig. Hvis du for eksempel brekker foten din og får en narrepille i stedet for Paracet, vil narrepillen dempe smerten. Dette kalles placeboeffekt eller forventningseffekt, sier Magne Arve Flaten, professor i psykologi ved NTNU til VG. Forventningseffekten slår også inn på behandling av depresjoner.

–  Depressive pasienter opplever høy grad av stress fordi de har mange negative tanker om seg selv og framtiden. Når man får behandlingen kan man forvente å bli frisk og stresset går ned. Når man reduserer stresset påvirker det andre tilstander og man føler seg bedre. Placeboeffekten har effekt på tilstander som har med hjernen å gjøre, som smerter og depresjoner.

Psykisk syke mennesker føler seg sårbare, sier Rosmarin.

–  Da kan religionen oppleves som en ressurs.  

MENINGEN MED LIVET: Rådet for psykisk helse mener resultatene er interessante. – De viser til en sammenheng mellom tro, det å gi livet meningsinnhold og muligheten for bedring.  Erfaringsmessig sier mange pasienter at det å tro på en Gud har hjulpet i vanskelige tider som i gode tider. Det har gitt trøst og gitt tilværelsen mening, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse til VG. Religion alene løser ikke problemene:

–  Evne og mulighet for bedring påvirkes av mange andre faktorer. Man kan ikke si at man er mer ressurssterk og har bedre kognitive evner fordi man er religiøs. Å ha noe og stå opp til og kunne ta i mot hjelp, er viktig, erfarer hun.

– Jobb, venner og at noen bryr seg, betyr mye. Opplevelse av mestring og mening er noen av de største «driverne» mennesker har, og det bidrar til vår identitet og selvfølelse. Men religion kan gjøre vondt verre:

– Religiøse grublerier kan forverre en tilstand. Det kan handle om at evnene til å sortere tanker og følelser kan reduseres ved angst, depresjon og psykoser. Noen sliter med religiøse vrangforestillinger, og da er erfaringen at troen ikke har vært til hjelp.

PÅ HELSA LØS?: Hedningsamfunnet sier at ateister generelt er mer skeptiske: –  Ateister stiller spørsmål ved behandlingen de får og hvor virkningsfull den er, sier Eystein Emberland, leder av Hedningsamfunnet til VG.

–  Hvis behandlingen er avhengig av placeboeffekten for å virke, er det vel egentlig ikke snakk om behandling, men om kvakksalveri, Eystein Emberland, leder av Hedningsamfunnet til VG.

Om det går på helsa løs?

–   Det å ta avstand fra overtro og stå utenfor det religiøse fellesskapet kan ha sine konsekvenser, men det er en risiko vi hedninger er villige til å ta.

LEVE LENGE I LANDET: Men det er likevel gode nyheter også for ateistene. Av artikkelen går det frem at mens man tidligere har trodd at religiøsitet beskytter mot psykisk sykdom, er det ingenting i denne studien som viser at troende er mer beskyttet. Om du er hinduist, katolikk eller jødisk, påvirket heller ikke tilfriskningen, det var troen alene som ga utslaget. Men de troende kan skryte av at om de ikke kan bevise at de kommer til himmelen, så er det dokumentert at de lever lengst.

–  En rekke internasjonale studier at det å praktisere religion ikke bare gjør at man røyker og drikker mindre, men også at man har mer sosial kontakt, mediterer og ber. Det beskytter mot sykdom og bidrar til at man kan leve lengre, uavhengig av utdannelse, sier Torgeir Sørensen, post.doc. ved Menighetsfakultetet og Religionspsykologisk senter, Sykehuset Innlandet.

Troens fordeler

* Tro kan beskytte mot depresjon, håpløshet, selvskading og selvmordstanker. Men mange andre faktorer som blant annet sosialt nettverk og arbeidssituasjon spiller. * Religiøse dør sjeldnere av hjerte- og karsykdom og noen andre sykdommer, noe som kan skyldes at religiøse røyker og drikker mindre. * Meditasjon, bønn og sosialt felleskap har stressdempende effekt. * Gir håp, trøst, retning og mening i livet, noe som kan være viktig når man blir syk. * Du lever lengre. En dansk langtidsstudie viser at kvinner og menn som går jevnlig i kirken lever henholdsvis 2,5 og 1,5 år lengre enn de som ikke går i kirken. * Hva slags religion du praktiserer er mindre viktig. Kilde: Forskning.no, Journal of Affective Disorders, Social Science & Medicine

Troens ulemper

Å være underlagt et strengt religiøst regime er heller ikke bra for mentalhelsen, kom det frem i Hans Stifoss-Hanssens doktorgradsarbeid fra 1996. Han er i dag professor ved Diakonhjemmet Høgskole og forsker på forholdet mellom livssyn og helse. Han har også jobbet som prest. –   I studien er det en klar statistisk sammenheng mellom typen religiøsitet og forekomst av psykiske plager som angst og depresjon. I hans undersøkelse deltok 150 personer med ulike psykiske plager og en kontrollgruppe med like mange deltakere. De svarte på spørsmål om på hvilken måte de var religiøse. –   De som gjorde det de trodde de burde, var mer autoritetsavhengige og som var mindre styrt av sin egen stemme hadde

Dopamin gjør deg religiøs

–  Religiøse mennesker har lettere for å tro og for å se mønstre og årsakssammenhenger enn andre, sier Gunnar Tjomlid som skriver bloggen Saksynt. Tjomlid skriver kritisk både om religion og alternativ medisin. Nå skriver han bok om hvordan kroppens egen kjemi påvirker hvordan vi tror og hvordan vi opplever behandling. Han mener at dopamin, et hormon som gir velvære, løses ut når vi finner sammenhenger. –   Belønningssystemet i hjernen gir oss også en god følelse når vi oppdager noe nytt. Flere studier viser at et høyere dopaminnivå i hjernen gjør at vi oftere ser mønstre og sammenhenger, selv når det ikke er mønster eller en sammenheng. Høyt dopaminnivå ser også ut til å gi større opplevelse av placeboeffekt. Skeptikere kan produsere mindre av dette stoffet, og religiøse mer, sier Tjomlid til VG. Boken «Placebodefekten» kom ut på Humanist forlag i høst.

Denne artikkelen ble publisert i VG 28. juli, 2013. Se flere artikler publisert i VG »»