Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: INGER METTE MELING KOSTVEIT

(HJEMMET) Noe gammelt, noe nytt. Når den 105 år gamle tømmervillaen pyntes til julefest, søker eieren både 50 og 100 år tilbake i tid. Resultatet er et lunt, smakfullt hus full av den gode julestemningen vi alle drømmer om.

Fjøsnissene smiler lunt. Treet er pyntet med skjøre kuler, norske flagg og sølvremser. Lysekroner og kandelabere er tent og i spisestuen er det dekket til fest. Hjemme hos kunsthistoriker og museumskonservator Ulf Trygve Benterud (47) i Oslo, feires julen med vakker, nostalgisk julepynt, mange selskap og store forventninger.

–I vår travle hverdag, trenger vi denne høytiden, sier Ulf Trygve Benterud til Hjemmet.

Han nyter å gjøre det det ærverdige gamle tømmerhuset festklart.

Bringer frem minnene

Noe av Ulfs julepynt er arvestykker, andre har han kjøpt på reiser i inn- og utland. Særlig er han glad i juledekorasjoner laget i Tyskland, Polen og Sverige. Disse landene har lange og sterke juletradisjoner og mange av våre egne skikker kommer nettopp derfra, forklarer han.

–Disse julekulene er fra Krakow, sier Ulf og viser frem eggformede juletrekuler med intrikate mønstre og border. –De ligner på Fabergé-egg som ble laget til den russiske tsaren. De er så fine at man kunne pynte treet kun med dem.

Men han faller likevel ikke for den dekorasjonsfristelsen. For det må være litt blandet, sier han og viser frem en liten juletredekorasjon som har fått en sprekk. –Jeg liker å bruke pynt jeg har arvet og fått. De bringer frem minner og man husker hvert eneste år når man pynter treet når og hvordan pynten kom i hus eller at den og den kulen ble skadet.

Nettopp denne filosofien ligger til grunn når Ulf pynter til jul. Julen skal bringe frem minner, det skal være vakkert, eventyrlig, men låser man seg i én stil eller en epoke, ja, da blir det for tungt og jålete. Så til tross for at han gjerne verner om stilen huset er bygget i, så har han gjort plass til mer moderne møbler og gjenstander.

–Vi skal ikke bo i et museum. Vi kan heller ikke gjenskape en tid. Kanskje det ikke en gang var slik vi forestiller oss at det var? Jeg kjenner barna som vokste opp her tidlig på 1900-tallet og de har fortalt meg at det slett ikke var like mye pyntet da som det er nå. Vi lever nå og det skal synes.

Derfor må noe av krystallkaraflene hans fra 1930-tallet finne seg i å bli plassert på et stramt og mer moderne brett.

–Å få det fint, er ikke noe man kan lese seg til. Man må prøve seg frem og se hva som fungerer for deg. Men man kan bli inspirert av interiørblader- og bøker.

Frodige rom

Når Ulf pynter til jul gjør han slik han ellers liker å gjøre: han lager små rom og tablåer.

–Jeg setter sammen flere dekorative elementer. Da kan man gå på oppdagelsesferd i huset.

I rommet mellom de gamle vinduene har han satt dompaper og pinnsvin. På et bord står det utbrettbare papirnisser, som man brukte mye av tidligere rett og slett fordi det var julepynt folk hadde råd til. I dag ser de nostalgiske og bleke fjøsnissene ut som om de var født i huset. Men julen handler ikke bare om pynt. Tingene han har samlet skal brukes. I adventstiden inviterer han venner og familie til måltider rundt bordet i spisestuen. Da henter han frem det nesten gjennomsiktige jugendserviset fra 1910. Det har kjøttrosa blomsterornament med myke kurver, typisk for epoken.

–Det er ikke så dyrt å kjøpe antikviteter fra denne tidsepoken. I dag er femti-, seksti- og syttitallet veldig trendy og det koster mer enn dette.

Til porselenet har han krystallglass og sølvtøy, kjøpt på marked og auksjon. Vannglass og mugge har livlige dekorasjoner og er en gave fra naboen.

–Det som er fint når du er glad i gamle ting, er at folk gjerne gir deg det de selv ikke bruker lengre.

  Fuglenes julefest

Det er ikke bare inne i stuene det er julepyntet. Ulf utvider huset gjennom å trekke rommene ut i hagen. Når han har gjester tenner han lyktene i de eldgamle frukttrærne og på verandaen er det myke gode saueskinnsfeller i hagestolene. Småspurvene skal også ha det godt i julen og derfor har Ulf stelt i stand til fest i fuglehuset som er malt i samme farge som tømmervillaen. Her får fuglene spekk og frø.

–Her er det spetakkel med 50 til 60 fugler hver dag.

Og ingen av dem plukker opp etter seg, på den rimfrostdekte grunnen sladrer tusen tomme solsikkeskall om spurvenes julebord.

–Her må jeg rydde opp om våren, men det hører med, sier Ulf.

Ulf starter allerede først i desember med den store pyntejobben. Så er det bare å vente – og glede seg – til venner og familier strømmer inn til store lag og deilig ribbe, rett fra Ulfs gamle sekstitallsovn. Akkurat slik de gjorde i fjor og året før der igjen.

 Flere saker publisert i Hjemmet »»