Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: GLENNA GORDON

Natchola vil bli pilot. Det er bare ett problem: Han er blind.

– We are very very happy for you.

Et kor av barnestemmer synger høyt og lyst. Barna holder seg for hjertet og klapper. Her og der lar noen seg rive med av sin egen sang og danser blidt ut av sin posisjon i koret. Da hanker en smal hånd tak i vedkommende og sangen fortsetter. Det er en vanlig dag på skolen, men utfordringene disse barna har er uvanlige. Skolen heter Salama School for the Blind og ligger ved landsbyen Mukunu, nord for Ugandas hovedstad Kampala. Her kan barn med synshemminger lære seg å lese braille (blindeskrift) og kvalifisere seg for universitetet.

Synshemning, en forbannelse

Å skulle klare seg selv på egen hånd når man er blind er en utfordring. I Uganda er et handikap ikke bare en utfordring, men i tillegg en skam. Det er ingen selvfølge at disse barna får gå på skole:

– Det er fortsatt mye overtro knyttet til det å få et barn med handikap. Noen tror et handikappet barn er et tegn på forbannelse. Mor kan få skylden for at barnet er født med et handikap og må forlate hjemmet med barnet. Hun plasserer ofte barna hos bestemor for å kunne gifte seg på nytt. Vi finner ofte barna i en patetisk situasjon, sier Frances Kinubi, rektor ved Salama School for the Blind.

Se flere saker fra Afrika »»

Han er selv blind. Skolen driver aktivt opplysningsarbeid omkring syn og helse. Kinubi sier at ansatte ved skolen drar hjem til familier hvor det finnes barn med synshemninger.

– Vi har også funnet barn som er innelåst. Foreldrene frykter at omgivelsene vil tro familien bringer med seg dårlig kraft og at et blindt barn reduseres søsknenes muligheter for å bli gift. Når de blir innestengt utvikler de andre handikap. De kan være forkrøplet, ha ticks eller ha psykiske skader.

De blinde er fattige

Ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening bor 75 prosent av verdens blinde barn i utviklingsland. Utbredelsen av blinde barn reflekterer sosioøkonomisk utvikling. Uganda er et uviklingsland hvor brutto nasjonal produkt per innbygger er på 2 100 dollar (mot cirka 80 000 dollar i Norge).

Rektor Kinubi sier at grunnen til at folk i Uganda blir blinde er sammensatt.

– Det er flere kurerbare sykdommer som malaria, elveblindhet og katarakter (grå stær) som gjør barn i Uganda blinde. Videre fører mangel på vitamin A til øyesykdom. Dårlig sanitære og lite forebyggende helsearbeid gjør også barn synshemmede. Vi ser også at barn blir blinde som følge av mishandling.

World Health Organization vil gjennom programmet VISION 2020 utrydde kurerbare sykdommer som fører til nedsatt syn eller blindhet, men mens verdens barn venter på det, jobber UgandaNational Association for The Blind med utdanne blinde.

– Det er viktig at blinde blir selvstendige og får styrket sin selvtillit, sier Esther Inzikuru. – Det gjør dem i stand til å klare seg selv.

Liten kropp, stor selvtillit: Lærer braille

Noen av dem som allerede har ervervet mye selvtillit er Aisha (6).

– Jeg kan lese flere ord, sier Aisha (6) og smiler hjertelig med bitte små melketenner i hvert hjørne i munnen.

De små fingrene søker over ord opphøyd i punkter.

Natchola (17) er en svaksynt gutt med vakre trekk som sladrer om at han kommer fra nord i Uganda. Han er en av to sønner som faren forsørger. Som alle andre unge har Natchola forhåpninger til hva fremtiden vil bringe.

– Jeg vil bli pilot, sier Natchola.

Men en annen jente er klar på hva hun vil:

– Jeg vil bli politiker. Jeg vil forsøke å endre ting som er galt i mitt område.

Blind humor

Men like viktig som å endre ting som er galt, er det å leke, synge, le, fnise med vennene. På gårdsplassen utenfor skolestuene spenner ungene opp et tau.

– Limbo, limbo, limbo like me, synges det mens en etter en smyger seg inn under tauet som går lavere og lavere.

En av guttene bommer på tauet. De blinde ler av de blindes feil.

Lykken er blind. Den finnes i en sang, på en gårdsplass og i å kunne fire ord på braille. Ikke minst er den fryktelig smittsom.

Kilder: Blindeforbundet, Globalis, World Health Organization/VISION 2020, Tidsskrift for Den norske legeforening, Encyclopædia Britannica,