AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: ADRIANA LOPEZ SANFELIU

NEW YORK (NB21): Framtiden har kommet til New York Public Library. Men til tross for at de i et år har lånt ut e-bøker, så lever bøkene trygt i de hundre år gamle bokhyllene.

Folk strømmer til det gamle biblioteket på fasjonable Fifth Avenue i New York, ikke bare for å låne bøker eller studere.

– Jeg oppdaterer bloggen som jobben min har, sier Enrique Grijulva som jobber på et galleri. –Der holder de på og pusser og opp og det er umulig å jobbe der. Her er det gratis internett.

Inne på den to kvartal store lesesalen, The Rose Reading Room på New York Public Library (NYPL), har Grijulva fått en bra plass. Han klikker «Publiser» og med det har arbeidsplassen hans fortalt verden om hva som står på deres agenda i dag. På hver eneste eikepult i den store salen sitter det folk, enten med nesen i en bok eller et kart eller rett og slett bare med Facebook åpen på pc’en. I fjor gikk 17 millioner mennesker inn dørene på New Yorks bibliotek.

–NYPL skal stå til tjeneste for alle borgere i New York, sier Adenike Olanrewaju, pr-representant for biblioteket til NB21. – Vi avviser ingen og hit kan alle komme for å jobbe, delta på kurs eller bare nyte roen.

Flere saker publisert av Nasjonalbiblioteket og NB21 »»

Biblioteket tjener folket

Ideen er at brukerne ikke bare skal få tilgang til en samling bestående av 50 millioner bøker, blant dem Gutenbergs bibel og Jeffersons uavhengighetserklæring: Biblioteket tilbyr også hundrevis av kurs hver eneste måned. Er du nyankommet immigrant, kan du lære deg engelsk på en av bibliotekets mange filialer. Har du økonomiske vansker, kan du få finansiell rådgivning på et av mange kurs i «financial literacy». Har du en smårolling, kan du gå på lesestund.

– Det er ingen grenser for hva vi kan tilby. Vi har en stor og kreativ stab som har mange ideer til kurs og aktiviteter vi kan tilby. Og ofte foreslår brukerne kurs de ønsker seg. Vi har til og med strikkekurs, sier Olanrewaju.

USA er gründernes land og NYPLs filial, Science, Industry and Business Library, som ligger noen kvartaler unna Fifth Avenue, tilbyr kurs for små og store foretak. Her kan gründerne trene seg på markedsføring og produktutvikling, og hit kommer mange eksperter for lære fra seg hva som skal til for å lykkes som bedriftseier. Mallory Rials mistet jobben sin, men hun er i gang med å åpne ny forretning. Nå har hun funnet seg en plass på businessfilialens lesesal:

– Jeg holder på med å lage en forretningsplan, hvisker hun.

Og utrolig nok er alle kurs og aktiviteter gratis, til tross for at New York ellers regnes for å være USAs dyreste by.

Filantropenes bygg

–New York har mange generøse mennesker, sier Olanrewaju.

Bibliotekets drift finansieres delvis gjennom tilskudd fra de lokale myndighetene og delvis gjennom private bidrag. Slik har det vært siden de første bibliotekene ble etablert i New York. Dagens bibliotek er tuftet på sammenslåingen av to privateide bibliotek, etablert av James Lenox og Jacob Astor på 1800-tallet. Guvernør Samuel Tilden, som brukte sin karriere på å kjempe mot skattelegging, testamenterte hele sin formue til byen mot at pengene ble brukt til å bygge et bibliotek som innbyggerne kunne ha glede og nytte av. Med midlene fra disse tre forretningsmennene begynte man i 1895  å planlegge et nytt bibliotekbygg. De mest prominente arkitekter ble hyrt inn for å tegne inn bygget på Fifth Avenue mellom 40 og 42 gate, som allerede den gang var et populært promenadestrøk. I 1911 stod biblioteket klart, bygget i rosa Tennessee-marmor, og det hele hadde da kostet ni millioner dollar. Også i dag gir New Yorks kulturmeséner store bidrag, slik designer Bill Blass, som finansierte en hel researchsal før han døde i 2002. Det er også slik at det lønner seg å yte midler til kulturen i USA, du får nemlig skattefradrag. En gjennomsnittlige amerikansk husholdning gir også 2 213 dollar per år til kultur og veldedighet, kommer det frem i National Philanthropic Trusts tall. Denne måten å finansiere driften på er praktisk, mener biblioteket:

– Hva skulle vi gjort dersom det offentlige plutselig bestemte seg for å kutte i budsjettene? Når det er behov for ekstra midler, lager vi kampanjer der vi oppfordrer folk til å bidra. Men folk gir uansett kontinuerlig, newyorkere elsker biblioteket sitt, sier Olanrewaju.

Leseglede i New York

Og folk i New York leser mer enn noen gang, sier Olanrewaju.

–Men vi leser på en annen måte.

NYPL startet i 2011 med å låne ut e-bøker. Folk med lånekort kan gå rett inn på eBook Central og velge mellom i underkant av 100 000 titler. Samlingen inneholder også lydbøker og musikk.

Lånesystemet er kompatibelt med både pc, mobiltelefon, iPad og Kindle. De eneste som ikke er glade for den nye ordningen er forlagsbransjen. Flere forlag har gjort sine bøker utilgjengelige for bibliotekene, skriver New York Times. Men rundt om på bibliotekene er det lange ventelister på de mest populære titlene, skriver avisen. Og leserne er kanskje også fornøyde, for nå er det slutt på gebyrene, lånetillatelsen går ut av seg selv i løpet av noen uker, og du blir dermed aldri for sent ute med å levere tilbake boken.

Nett og kaffe på biblioteket?

NYPL er det nest største biblioteket i USA, kun Kongressens bibliotek er større. Men de siste årene har ledelsen ment at det er et behov for å spare penger og utarbeidet så The Central Library Plan. Planen gikk ut på å selge to av NYPLs 90 filialer og legge dem inn under hovedfilialen på Fifth Avenue. Flere millioner bøker måtte dermed flyttes ut til et lager i New Jersey. I tillegg var det snakk om å legge en kafé inn under de høye takene. Skal vi bytte ut bøker med blåbærmuffins, spurte de argeste kritikerne. Flere hundre av dem skrev under på opprop mot planen, blant dem Marios Vargas Llosa. De mente at planen ville gi dårlig plass og at det ville være vanskelig og tidkrevende for brukerne å måtte vente på at bøkene ble fraktet fra New Jersey og inn til Manhattan. Bibliotekdirektør Anthony Marx forsvarte i bloggavisen Huffington Post planen med at salget av de to filialene ville gi inntekter til innkjøp av nye bøker og til å opprettholde staben. Dessuten hadde konsulentselskapet de hadde brukt konkludert med at det var nett og kaffe folk ville ha.

Happy ending

Det hele ser ut likevel ut til å ende relativt lykkelig. Venturefilantropen Abby Milstein og hennes mann ga nylig biblioteket åtte millioner dollar slik at det er mulig å bygge ut og likevel beholde samlingen på Fifth Avenue. Fremtiden har definitivt kommet til NYPL, men bøkenes tid er slett ikke forbi, sa kritikerne av den nye planen.

Flere saker publisert av Nasjonalbiblioteket og NB21 »»

Snakk med en bibliotekar

NYPL har en chattesørvis for sine brukere. Den er døgnåpen sju dager i uken. Bibliotekarene svarer på mange typer spørsmål.

Bibliotekar: Hei, jeg er Sarah. Hvordan kan jeg hjelpe deg?

NB21: God kveld, kan dere gi meg tips om forfattere som har skrevet om NYPL?

Bibliotekar: Ser du etter en spesiell forfatter? Eller bare noen som har skrevet om NYPL?

NB21: Hvem som helst, noen som har skrevet noe fint. Det kan være en skjønnlitterær tekst eller et dikt

Bibliotekar: Det finnes flere dikt som omhandler biblioteket, for eksempel E.B. Whites «A Library Lion Speaks» og «Reading Room». Biblioteket er også omtalt i Lynne Sharon Schwartz roman «Writing on the Wall. Den handler om en språkforsker på biblioteket som sliter med fortiden sin. «Treasures of the New York Public Library» vil ha mer informasjon.

NB21: Tusen takk.

Bibliotekar: Bare hyggelig.

Denne reportasjen er skrevet  for Nasjonalbibliotekets magasin, NB21. Du kan få magasinet sendt hjem i posten eller laste det gratis ned her www.nb.no/Om-NB/Publikasjoner/NB21 Flere saker fra USA her »»