– Glem alt dere har lært om biogassanlegg, sa brødrene Uno og Egil Andersen da de bygget sitt første biogassanlegg. Ingen forstod hva de holdt på med. Nå starter de to kontor i Kina. 


INGA RAGNHILD HOLST

Han var elektriker, faren til Egil (62) og Uno Andersen (60) i gründerbedriften Antec Biogas. Alt nødvendig arbeid i hus og hjem utførte faren selv, det være seg på det elektriske anlegget eller på rør. Begeistringen og evnen til å utføre all slags praktisk arbeid selv, og ikke minst nøysomheten, overførte han til sønnene.

– Man kan vel kalle det et Reodor Felgen-gen, sier administrerende direktør Egil Andersen til Biogassbransjen.no.

Men nå driver ikke karene på med installasjoner i hjemmet. Det er større enn som så. De har funnet opp en ny teknologi. Riktignok ved kjøkkenbenken, men den er tatt i bruk rundt om i Norge og som selges nå til flere land. Kina, Frankrike, og Sverige… De bygger og rigger for eksport.

Kjøkkenbenkgründere

Det var Uno som kom på ideen. Han er agronom og maskiningeniør. Men så skadet han ryggen og begynte i voksen alder på en ny utdannelse på NMBU på Ås. Der tok han en mastergrad i kjemisk biologi. I studietiden skulle han gjøre forsøk der han skulle bruke biorest som næring til korn. Det betød at noen måtte produsere biogass. Han leste seg opp på feltet og fant ut at måten man hadde produsert biogass på, ikke stemte med læreboken for hvordan metan dannes. Tradisjonelt putter man råvarene i en ståltank, setter på et lokk og lar det boble. Det tar én måned å få gass ut av smørja. Men hva om man lager den i ulike kamre? Ved kjøkkenbordet laget han han en papirmodell for hvordan dette kunne gjøres.

– Vi begynte å diskutere det og tok ideen med til Innovasjon Norge. De skjønte ikke noe. «Hva slags maskin er dette?», undret de.

Tuftet på ideen om en «framtidsmaskin» etablerte de to selskapet Antec Biogas, der prefikset «An» står for navnet Andersen og for anaerob. Konsist og beskrivende! De fikk med seg en partner og Innovasjon Norge, og satset sparepengene på et pilotanlegg på et universitet i Slovakia og på Ås.

Lego

Antec-anleggene, slik det har blitt, er mindre enn andre. De rommer bare opptil 105 kubikkmeter. I stedet for at råvarene går inn i én tank, har det fått kammerstruktur. Substratet mates over fra kammer til kammer med bakterier spesielt tilpasset graden av nedbrytning. Kamrene er fylt med et glassfibermedium slik at hvert kammer består av 150 kvadratmeter overflate. Med 10 til 11 kamre, mangedobler de metanproduserende bakteriene seg, og det produsere mer biogass på kortere tid enn i regulære anlegg, forklarer Andersen.

– På våre anlegg kan man produsere biogass på sju dager. Det tar 20-30 dager å danne gass i vanlige anlegg.

Andersen beskriver anleggene som egnet for regionale løsninger.

– Vi kan bygge modulære anlegg med fem eller ti reaktorer og tilpasse dem regionalt, omtrent som med Lego. Man kan også oppgradere til større hvor man kan produsere flytende biogass, slik det nå gjøres på Stord. Der utnytter de lokale ressurser og bruker gassen til skipsfart, busser og langtransport.

Biogassanlegget på Stord skal starte produksjonen neste år.

Selvbyggere 

Egil Andersen har jobbet innen både økonomi og forretningsutvikling, blant annet i HP. Han fortsatte å holde på jobben, mens han sammen med broren utviklet teknologien. Først i 2014 slapp han linen til sin regulære jobb og startet på fulltid i Antec. Underveis har han og broren brukt hendene.

– Vi bygget det første selv. Vi måtte jo det for vi hadde ikke råd til å få andre til å gjøre det. Vi har brukt elektriker og fagfolk på arbeidet som krever sertifisering. Men vi har støpt grunnmur, lagt på vegger og tak, sveiset og skrudd.

Det var ikke akkurat slik han så for seg livet i femtiåra.

– De fleste bruker disse årene på å betale ned lån. Vi har tatt opp lån.

Men det kan betale seg. Om biogass er den nye oljen, som Andersen sier, er uvisst, men at man i Kina har planer om å håndtere matavfallet sitt, er sikkert. Kina har ifølge South China Morning Post rullet ut planer for både resirkulering og håndtering av matavfall. De har i flere tiår brukt biogass. Det ble nylig klart at Antec Biogas i disse dager får et hovedkontor på Fin+Tech Island i Changsu nordøst for Shanghai. I Changsu skal det oppføres en fabrikk der norske biogassreaktorer for det kinesiske og asiatiske markedet skal bygges. Fullt utbygd vil den ha en årlig kapasitet til å bygge 50 anlegg.

– Shanghai er én av tusen byer som nå har fått pålegg om å gjenvinne matavfallet. Omstillingen skjer raskt, for det er politisk vilje til å gjennomføre dette.

Men de vil forbli et norsk selskap, sier han. Han ser for seg at dette kan bli en eksportindustri. Det har vært en lang reise fra kjøkkenbordet til Changsu.

– Det har tatt år fra vi begynte å tenke på det til det ble et anlegg. Det å bryte gjennom den konvensjonelle tenkingen om hvordan biogassanlegg skal se ut, har vært tungt.

Men nå er de der. Reodor Felgen-genet har aldri vært noen ulempe for noen, særlig når det til sist blir foredlet finfin gass. Herr Felgen hadde definitivt visst å verdsette en slik idé.

Denne saken er skrevet for fagnettstedet www.biogassbransjen.no i 2020.