Vi får mindre å rutte med

Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: JEANETTE BÆKKEVOLD

(NTB TEMA) Flere ledige, høyere rente og lavere lønnsvekst. Men det er likevel noen gode nyheter.

 

Irene Wright fra Siggerud ved Ski, Akershus drømmer om ferie på Sardinia. Vakkert lys og god mat. Wright jobber i SAS. 2009 var et tøft år, men siste kvartalsrapport viste et lite overskudd. Nå er hun optimist.

– Når det går dårlig i bedriftene, kjøper de ikke flybilletter. Men nå får vi flere oppdrag, det betyr at jeg er sikret jobb også til neste år. Og jeg får betalt regningene mine og kan reise på ferie.

Flere uten jobb

Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser viser at arbeidsledigheten vil stige inn i 2010. Som årsgjennomsnitt ventes arbeidsledigheten å komme opp i 94 000 personer i 2011 og holde seg om lag uendret til 2012. Dette utgjør vel 3,5 prosent av arbeidsstyrken.

Det er blant annet i den eksportrettede industrien man vil oppleve at folk mister jobbene sine, mener Torbjørn Eika, forsker i SSB

– Etterspørselen fra utlandet vil utvikle seg svakt. Bedriftene vil i noen grad sitte med en for stor arbeidsstokk og vil også få en konkurranseforverring ved at lønnsveksten i Norge blir høyere enn hos konkurrentene og krona styrker seg.

I 2010 ventes lønningene i gjennomsnitt å øke med 3,5 prosent, det vil si at arbeidstakerne ikke får et like godt lønnsoppgjør i år som de har opplevd å få de siste årene. Men energiprisene, kronekursen og lavere prisstigning bidrar likevel til at reallønnen vil øke i 2010.

Dyrere å eie bolig

Norges bank satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng både i oktober og desember. Økonomisk rådgiver og NHH-foreleser Agnes Bergo i Pengedoktoren, slutter seg til SSBs renteprognoser: både styringsrente og pengemarkedsrente vil bli høyere inn i 2010.

– I 2010 vil de aller fleste med gjeld få strammere privatøkonomi, sier Agnes Bergo.

Bergo mener at nye regler for boligbeskatning vil medføre høyere skatt på bolig, hytte og utleieleiligheter. Nye regler tar sikte på å fastsette ligningsverdien av egen bolig til 25 prosent av markedsverdien. Samtidig settes ligningsverdien på hytter til 30 prosent og på såkalte sekundærboliger, altså boliger som leies ut eller som er kjøpt for å støtte barna, til 40 prosent av omsetningsverdien.

– Skatteyter med ingen eller lav gjeld og forholdsvis dyr bolig vil få økt formuesskatt i 2010, sier advokat i Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen.

Flere NTB Tema-saker her »»

 

Friere uten gjeld

Irene Wright mål for 2010 er å spare 20 000 kroner.

– Det gir trygghet å vite at man har penger i bakhånd.

Ett av Wrights spareknep er rett og slett å betale ned lån og å ta kredittkortene ut av lommeboka. Det gjør hun rett i.

–  Mange mener at aksjefond er den beste spareformen, og viser for eksempel til at den historiske avkastningen for mange norske fond har vært rundt 20 prosent årlig de siste sju årene. Hvis du ikke har gjeld, eller gjeld ikke er et problem for deg, så er ikke det dumt, sier Elisabeth Realfsen, daglig leder i Finansportalen.no

På Finansportalen.no kan norske forbrukere sjekke vilkårene i 150 norske banker.

– Men mange norske husholdninger har ikke bare boliggjeld til oppover pipa, de har også forbruksgjeld med oppunder 30 prosent effektiv rente. Betaler du ned slike gjeldsposter er du garantert en avkastning som tilsvarer rentene du betaler i dag.

Nedbetaling av gjeld er derfor god sparing, sier Elisabeth Realfsen.

Ifølge Kredittilsynet hadde norske husstander i gjennomsnitt 22 000 kroner i forbruksgjeld ved utgangen av 2008. Elisabeth Realfsen mener at også nedbetaling av boliggjeld er nyttig.

– Mange er avhengige av lavt rentenivå for å føle seg trygge.

Ferievalutaen

Irene Wright blar i feriekatalogen. Det er lyspunkter i vente. Selv om SSB mener krona vil styrke seg og en euro i 2010 vil koste rundt 8,10 kroner (mot et gjennomsnitt på 8,04 fra den ble introdusert i 1999) og at det dermed blir dyrere å kjøpe norske varer, så er det godt nytt for turister: Det blir billigere å handle med euro i Europa. Irene Wright gleder seg til gode måltider på Sardinia, men fortsetter likevel å holde kontrollen.

– Jeg tar de små grepene. Sparer, slår av lyset i rom hvor jeg ikke er og holder styring på det jeg kjøper. Når jeg nå har jobb, kan betale regningene og dra på ferie, så føler jeg meg egentlig ganske rik.

Kilder: SSB, Norges bank, Pengedoktoren, Finansportalen.no, Skattebetalerforeningen.Nøkkeltall

* BOLIGPRIS: Totalt økte prisene med 1,8 prosent fra andre til tredje kvartal i 2009 og er nå 3,8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. [YUN1] SSB forventer moderat vekst i boligprisene.
* RENTE: Pengemarkedsrenta øker og utlånsrenta henger etter. SSB anslår at utlånsrenta stiger gradvis mot 6 prosent i 2012.
* PRISVEKST: Svak økning, 0,8 prosent er SSBs prognose for 2010.
* ARBEIDSLEDIGHET: Opp til 3,5 uten jobb i 2011.
* LØNNSVEKST: 3,5 prosents vekst i 2010

Kilde: SSB

 

Mer penger i 2010

 

Bytt ut kostbare avtaler med billige. Offentlige nettsteder viser forbrukerne hva tjenestene faktiske koster.

* FINANSPORTALEN.NO: Offentlig drevet informasjonsløsning som gir oversikt vilkår i 150 banker og 20 forsikringsselskap. Finansportalen viser også hvor mye det koster å bruke kredittkortene som finnes på det norske markedet.

Priseksempel: Har du 1,5 millioner kroner i gjeld på en bolig som er verdt to millioner kroner viser Finansportalen at du hos den dyreste tilbyderen, Etne Sparebank, må betale 10 264 kroner per måned i renter og avdrag. Hos Sparebank1 Oslo koster det lånet 8 242 kroner per måned. Differanse per måned: 2 022 kroner.

TELEPRISER: Post- og teletilsynet prissammenligningstjeneste for mobil- og internettprodukter.

Priseksempel: Hvis du ringer 50 minutter fordelt på 70 samtaler og sender 15 sms per måned må med såkalt Netcoms Italk Large-abonnement betale 899 kroner per måned for dette. Bytter du til Chess’ såkalte Premium-abonnement slipper du med 39 kroner. Differanse per måned: 860 kroner.

* KONKURRANSETILSYNET.NO: Finn billigst strømleverandør med strømkalkulatoren.

Priseksempel: Bruker du 20 000 kWh kraft per år og har Hafslunds fastprisavtale koster det 8 580 kroner. Bytter du til Skandiakrafts spotprisavtale betaler du 7 484 for den samme kraften. Differanse per år: 1 096 kroner.

Kilder: Konkurransetilsynet.no, Telepriser.no, Finansportalen.no

(Visited 55 times, 1 visits today)

1 Kommentar

  1. Stian 18/06/2018 på 21:13

    Bruk mobilabonnement.no i staden for telepriser. Langt bedre oversikt 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *