Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: FRAN FERNÁNDEZ

BARCELONA (LO-aktuelt) De kan ikke spare. De kan ikke kjøpe bolig. De lever for dagen. Mer har ikke Spanias tuseneurister råd til.

– Jeg jobber for et firma som selger forskjellige varer. Vi bringer varen til kunden og monterer dem. Jeg jobber fra ni om morgenen til sju om kvelden, av og til lengre når det er behov for det. Lønnen min er på 920 euro per måned, sier Hugo Yope i Barcelona til LO-Aktuelt.

Overtidsbetaling har aldri vært på tale i bedriften hvor Yope jobber. Dette er ikke en spansk ekstremsituasjon. «Los mileuristas», tuseneuristene, er et faktum.

 Lavtlønnslandet

18,3 millioner av Spanias arbeidstakere tjener i dag mindre enn 1 100 euro per måned, viser tall fra finansdepartementet i Spania.

–Å skape arbeidsplasser har vært høyt prioritert i Spania. Lave lønninger har vært et viktig redskap for å nå dette målet, sier Raymond Torres, sjef for OECDs divisjon for arbeidsmarkedsanalyse til avisen El País

Men for Yope og hans familie er det å dele lavtlønnsskjebne med mange en fattig trøst:

– Vi leier en toromsleilighet. Å kunne kjøpe seg noe eget er ikke i drømmene mine en gang. Før den økonomiske krisen startet leiet min kone og jeg sammen med vår sønn en litt større leilighet. Det kunne vi fordi jeg da hadde to jobber. Ved siden av jobben min som montør, jobbet jeg i helgene i et cateringbyrå. Da krisen kom gikk firmaet konkurs og vi måtte derfor flytte til noe som rimeligere.

Gjennomsnittlig kvadratmeterpris på boliger i Barcelona var i juni, 2009, utrolige 4 041 euro, dette ifølge det spanske takseringsforbundet Sociedad de Tasación. En gjennomsnittlig kvadratmeter spansk bolig kostet i juni 2 589 euro, tilsvarende 23 042 kroner. Til sammenligning kostet en gjennomsnittlig norsk kvadratmeter bolig i juni i år 23 900 kroner.

Evig ung

Begrepet tuseneurist dukket opp for flere år siden, men det fikk et ansikt da Carolina Alguacil i 2005 skrev om livet sitt i et leserinnlegg i avisen El País. Alguacil hadde en livsstil hun mente hun var for voksen til å ha – men lønnen på tusen euro per måned tillot ikke mer enn et rom i bofellesskap og akkurat nok til et par jeans hos billigkjeden Zara:

«Vi sparer ikke, vi har ikke hus, vi har ikke bil, vi har ikke barn, vi lever for dagen i dag. Av og til er det morsomt, men i lengden er det utmattende.”

Men selv et rom i bofellesskap kan være utfordrende nok. I de store byene koster slike rom flere hundre euro per måned. Derfor bor spansk ”ungdom” hjemme. Lenge. 30 prosent av befolkningen mellom 30 og 35 år bor hos foreldrene sine, viser tall fra det spanske ungdomsdirektoratet. 63 prosent av de mellom 26 og 29 år bor hjemme. Spanierne sier om seg selv at de lever mye av livene sine utendørs, men det er kanskje heller lønna heller enn hang til romantikk som gjør at spanske kjærestepar så ofte sitter i parker og biler og kysser: De kan jo ikke sitte i sofaen til mor og far å gjøre det.

Vil bli tuseneurister

– Det finnes folk som ønsker å bli tuseneurist, sier Dolors Llobet i Maria, informasjonssekretær i Spanias største fagforening, Confederación Sindical de Comisiones Obreras (CCOO) til LO-Aktuelt.

Llobet i Maria sier at mange av de spanske arbeidstakerne ikke tjener så mye som 1 000 euro per måned.

– Vi har i Spania mange arbeidstakere i konjunkturutsatte sektorer som turistnæring og bygg- og anlegg. I disse sektorene har det vært mye svarte penger og mange uformelle kontrakter. Disse sektorene trekker lønnsnivået ned.

Det er også et spørsmål om kjønn, mener CCOO. Det er i Spania systematiske kjønnsforskjeller når lønningene betales ut. Kvinner hadde i 2007 en snittlønn på 16 943 euro per år, hele 25,6 prosent mindre enn menn.

-I barne- og eldreomsorgen er lønningene svært lave. Det kommer av at det spanske helevesenet består av både private og offentlige foretak. I de private omsorgsforetakene setter økonomiske mål rammer for bedriftene, og lønn er en utgiftspost.

-Tror CCOO at lønningene ville vært høyere dersom omsorgssektoren var offentlig drevet?

– Det er et faktum at de som jobber innen disse sektorene i staten har bedre vilkår, sier Llobet i Maria.

Llobet i Maria tror den skandinaviske modellen ville vært gunstige for kvinnene i omsorgssektoren, men at i det Spania ikke finnes kultur for å betale kostnadene ved et slikt løft.

– Vi tror at det er best å betale minst mulig skatt, men det er det jo ikke når regningen skal gjøres opp.

Nå har Spanias likestillingsminister, Bibana Aído, gått ut og sagt at hun i 2009 vil kontrollere kvinnelønnene i 5 000 spanske bedrifter.

Lav organisasjonsgrad

–Selskapet jeg jobber i har flotte fasader, men det er stygt på innsiden. Vi som jobber der tjener dårlig, mens eierne tar ut millionlønn, sier montør Hugo Yope.

Å organisere seg i en fagbevegelse tror ikke Yope vil endre mye:

– Jeg har venner som har organisert seg og fått kanskje noen euro mer i lønn. Men sannheten er at arbeidsgiverne velger bort dem med høye lønnskrav.

Heller ikke Elena Rallo (27) som jobber som sekretær tror organisering vil gagne henne:

– Vi er få personer på kontoret så det ville sett rart ut. Dessuten tjener jeg 1 150 euro, og det er ganske bra, sier Rallo til LO-Aktuelt.

-Det er i Spania mange små foretak. Det er vanskelig for dem som jobber der å organisere seg, sier Dolors Llobet i Maria.

Spanske arbeidstakere har en lav organisasjonsgrad. CCOO har som Spanias største fagforening kun 1,2 millioner medlemmer. CCOO forklarer den lave organisasjonsgraden med at Spania bare har noen og tretti år som demokrati på baken, og ikke har rukket å bygge en tradisjon for å jobbe kollektivt for bedre arbeidsvilkår.

20 prosent ledige

Yope forstår ikke hvordan han klarer å betale gass, strøm, vann og husleie:

– Det må magi til for å få lønna til å holde gjennom måneden, sier Hugo Yope.

Han skulle gjerne funnet seg en annen jobb:

– Men i dag må folk holde på det de har, sier Yope.

Siden den internasjonale resesjonen startet har arbeidsledigheten økt med 9,7 prosentpoeng. I dag står cirka 18 prosent av arbeidsstokken uten arbeid. OECD anslår at så mange som 20 prosent av spanierne vil stå uten arbeid i 2010. Men Elena Rallo er fornøyd, hun har fått et rom på fremleie i et bofellesskap. Hun slapp derfor å betale depositum og kontraktsgebyr. Hun forklarer situasjonen slik:

– Spain is different. Det er til å gråte av.

Kilder: Encyclopædia Britannica, OECD, Instituto Nacional de Estadística, Instituto de la Juventud, Norges eiendomsmeglerforbund, Ministerio de Economía y Hacienda

Denne saken ble publisert i LO-aktuelt i 2009.

Klikk på lenken for å se/skrive ut reportasjen i pdf-format: