I 2023 og 2024 avdekket Nettavisen at den norske moskéen Rabita hadde mottatt store pengebeløp fra utlandet som ikke var ført i regnskap. Sakskomplekset konkurrerte om journalistikkprisen Skup i 2025. Her kan du lese hvordan vi løste saken.
I arbeidet med å sakene om Rabitas skjulte økonomi, søkte Sigmund Aas og jeg innsyn i Skatteetatens valutaregister.
Innsyn i Skatteetaten er ikke en ny metode, både Adresseavisen og Dagbladet har forsøkt samme metode. Men mens disse avisene fikk udelt statistikk over transaksjoner fra enkeltland, jobbet vi systematisk kritisk med å følge opp avslagene fra Skatteetaten.
Vi har stilt spørsmål om avslag begrunnet av taushetskrav og personvernhensyn, var berettiget. Vi har også stilt spørsmålet om hjemlene er korrekte. Et av spørsmålene vi stilte var: Har en organisasjon eller en stiftelse behov for personvern?
Svaret er nei.
Vi fikk dermed knesatt prinsippet en gang for alle at veldedige og religiøse organisasjoner, klubber og lignende som utgangspunkt ikke har krav på taushetsplikt. Dette er et viktig prinsipp. Alle medier kan få innsyn i opplysninger staten har om foreninger, menigheter og stiftelser.
Her kan du lese metoderapporten som ble sendt inn til Skup-konferansen 2025.
SKUP-prisen deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) for fremragende undersøkende journalistikk.
Dette er Rabita-sakene
- Stor norsk moské med skjult økonomi: – En sikkerhetsrisiko
15. desember 2023
- Rabitas millioninntekter ble ikke rapportert
3. januar 2024
Det ble publisert flere oppfølgingssaker i dette sakskomplekset, men det er i disse to innledende sakene det mest interessante metodiske arbeidet er gjort.