TEKST: INGA RAGNHILD HOLST | FOTO: CAMILLA ANDERSEN

(AFTENPOSTEN JUNIOR) Hver høst reiser Nils Are (12) og søsteren Anne Marit (8) til fjells for å merke og vaksinere reinkalver. De får fri fra skolen og får reinkalver som lønn.

Nils Are Meløy (12) tar tak i de små hornene på reinsdyrkalven. Den spreller med beina og forsøker å komme seg løs. Men Nils Are holder kalven fast og legger den i bakken.

– Det er ikke så vanskelig, for jeg har blitt ganske sterk, sier Nils Are.

Dessuten er Nils Are ingen nybegynner. Han begynte å jobbe med rein da han var bare fire år. Nils Are er fra Karasjok i Finnmark og hele familien hans har reinsdyr som de spiser selv og selger til slakteriet, slik at de tjener penger.

– Det er bra å jobbe med rein. Det aller morsomste, er å fange reinen, sier han.

Han vet ikke helt hvor mange rein han har.

– Jeg har så mange at jeg ikke kan telle dem, sier han.

For han får ikke lønn, men kalver av mamma og pappa. De kan han selge til slakteriet og kanskje spare til en snøscooter.

Se flere saker publisert i Aftenposten »»

Uten lasso

Alle de som eier rein, må passe godt på dem. To ganger i året flytter reineierne flokken til steder hvor reinen kan finne mat. Om våren får simlene kalver. Det betyr at barna som eier rein får enda flere å passe på.

–  For at vi og alle andre skal vite hvem som eier kalvene, skjærer vi et merke i øret på den, sier Anne Marit Meløy (8).

Hver og én som eier rein skjærer merket på en helt spesiell måte.

Før i tiden brukte reineierne lasso når de skulle hente inn kalvene og merke dem. Da ble både kalven og moren redde, og løp av sted uten helt å vite hvor de skulle. Folk bommet også med lassoen og da ble de sinte.

– Når folk bommet kunne de si at det var noe feil med lassoen. Du hørte aldri noen si at det var dem selv som bommet, sier pappa Nils Jovnna Meløy.

På den tiden, var det ikke like koselig å merke reinsdyrkalvene.

Flere saker publisert i Aftenposten »»

Men så fant noen på en ny måte å merke kalvene på.

Et nytt triks for å samle reinsdyrflokken

– Vi samler alle reinsdyrene i et gjerde. Så fanger vi kalvene og fester et nummer i rundt halsen, for eksempel 85, sier Anne Marit.

Da blir det en rolig stemning. Når Anne Marit og Nils Are slipper kalven løs igjen, kan den løpe rett til moren sin igjen. Da ser barna hvem som er moren til akkurat kalv nummer 85. De «leser» av øremerket til moren og ser med én gang hvem som eier den. Så skjærer barna det samme merket i øret til kalven. Etterpå skriver de i en bok at de har fått enda et reinsdyr. Smart, ikke sant?

Fri fra skolen

Jobben barna gjør, er viktig. Når de jobber med rein, lærer de seg mange knep som de får nytte av hvis de skal jobbe med rein som voksne. Anne Marit og Nils Are, og andre barn som eier rein, får faktisk fri fra skolen hele tjue dager hvert skoleår for å jobbe på fjellet.

–  Når vi jobber med merking og flytting, bor vi i lavvo, sier Anne Marit.

En lavvo er et telt med en åpning i toppen og med plass til bål i midten.

–  Der røyker vi kjøtt som vi spiser. Det er fint å bo i lavvo.

– Men dere spiller vel litt på iPad-en og følger med på tv?

–  Nei, vi har ikke tv og internett i lavvoen. Men vi gjør mange andre morsomme ting. Så sover vi, og om morgenen står vi opp og fortsetter å merke kalver, sier Anne Marit som resten av året bor i et stort hus.

Gjør det vondt, doktor?

De som eier rein skjærer inn sitt eget merke i ørene på dyret. Det er tradisjon. Men gjør det vondt å bli skåret i ørene, veterinær Ragnar Salte?

– Vi kan ikke spørre reinen om det er vondt. Men det er ikke annerledes enn det er for andre husdyr, som sauer, å få plastmerker i ørene sine. Reinsdyr er ville, og det verste for dem er å bli fanget inn og holdt fast. Da blir de redde. Men for oss som jobber med dette, ser det ikke ut som om reinen har plager etter merkingen, sier Ragnar Salte til Aftenposten Junior. – Det kan kanskje kjennes ut som når man får hull i ørene.

Salte jobber på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Ting du kanskje ikke visste om reinsdyr

* Rein er en type hjort. Reinhunnen kalles simle og hannreinsdyret kalles bukk. Ungene kalles kalver. Det finnes rein i nesten hele Norge, blant annet i Finnmark, Troms, Nordland, Hedmark og Buskerud. Kjøttet av reinsdyr kan vi spise.

*  Både bukken og simla får store horn. De mister hornene sine hver vinter, men det vokser ut nye. Nye horn får pels, men den faller av hver eneste høst.

*  I Norge er det 3 221 personer som eier reinsdyr. Reineierne har til sammen 246 262 reinsdyr. Det betyr at hver reineier i snitt har 76,4 reinsdyr hver. Men egentlig har noen kanskje 2 000 reinsdyr, mens andre har bare 10.

*  Har du lyst til å bli reineier? Her i Norge har myndighetene bestemt at det bare er folk som har samisk slekt og som kommer fra en reindriftsfamilie som får lov til å ha rein med eget merke.

*  Har du sett en rein med merke i øret og lurer på hvem som eier den? Last ned en app på www.reinmerker.no og se om du finner det. Der kan du se hvordan alle reinmerkene i hele Norge ser ut. Hvis du vet hva en reineier heter, kan du søke på navnet og se hvordan deres reinmerke ser ut.

Denne saken ble skrevet for Aftenposten Junior og ble publisert høsten, 2014. Se flere saker publisert i Aftenposten. Fotografen i denne saken, Camilla Andersen, var student da hun bidro på denne saken. Se den flotte bildeserien hennes I am sami på Camillaandersen.com