Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: JOHAN MATHIS GAUP
(VG) 35 prosent av norske samer har opplevd mobbing eller diskriminering.
Det viser en doktorgradsavhandling, som også beskriver en sammenheng mellom etnisk diskriminering og sykdom hos dem som blir forskjellsbehandlet.
– Jeg stod utenfor et lokale i Lavangen i Troms da en mann i tjueårene kom bort til meg. Jeg trodde han ville prate, men så gir han meg et spark i låret og sier: «Tror du ikke at jeg ser at du er en lappjævel», forteller Ellen Brita Anti (44) fra Karasjok. –Heldigvis så noen andre med samisk opphav hva som skjedde og slo ring rundt meg. De sa at det var veldig vanlig at bygdas gutter gjorde slikt.
Hun er ikke alene om å møte samehets. I Bærum vest for Oslo melder spesialist i psykologi, Elisabeth Gerhardsen, også hun med samisk bakgrunn, om latterliggjøring.
– En syttende mai pyntet vi vår eldste datter i kofte. Da joiket folk etter henne. Opplevelsen har brent seg inn i minnet hennes, sier Gerhardsen til VG. –Selv oppegående folk som kvier seg for å fortelle en pakistanervits forteller gjerne en samevits eller joiker når det er samer til stede. Det virker som det er stuerent å tulle med det samiske. Selv om det er mer positive holdninger til det samiske virker det som om mange ser noe komisk i det og det stiller jeg meg undrende til.
MEST I NORD: Samer opplever ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn. Mens 3,5 prosent av den norske majoritetsbefolkningen føler seg utsatt for diskriminering, er tallet for samisktalende samer på hele 35 prosent. Dette kommer frem i en doktorgradsavhandling i helsevitenskap ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Det er samer bosatt utenfor de samiskspråklige områdene som rapporterer høyest nivå av diskriminering, her oppgir halvparten av samene å ha blitt diskriminert. 12 265 personer i landets fem nordligste fylker deltok i denne undersøkelsen.
RASISME: – Mange samer opplever etnisk diskriminering på arbeidsplassen eller i nærmiljøet, sier Ketil Lenert Hansen, som disputerte med avhandlingen om etnisk diskriminering og mobbing av samer.
Han er forsker ved Senter for samisk helseforskning. – Dette er rasisme i nye klær, sier Hansen til VG.
Forskeren mener at samehetsen er en arv etter fornorskingspolitikken.
– Selv om lovverket i dag er endret lever holdningene til samer videre. Jeg tror det skyldes uvitenhet. Det er behov for mer åpenhet og kunnskap om samer, samisk kultur og nordnorske forhold. Dette er et arbeid som allerede må starte i barnehagen og på skolen.
Antirasistisk Senter jobber nå med diskriminering av samer:
– Vi har flere saker, blant annet ble en samisk kvinne med en helt regulær forsikringssak møtt av forsikringsselskapet med følgende beskjed: «Det er jo vanlig at dere samer brenner sakene deres for å få penger», sier Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk senter til VG. –Det ligner på mange måter innvandrerdebatten. Det er snakk om problemer i samfunnet, men samene eller innvandrerne blir sett på som problemet.
GIR HELSEPLAGER: Det er en sterk sammenheng mellom det å bli diskriminert og det å ha dårlig helse, kommer det frem i undersøkelsen.Det mentale stressnivået i form av angst og depresjon er opptil seks ganger høyere hos dem som ofte er diskriminert eller mobbet for sitt samiske opphav enn hos den som aldri har opplevd diskriminering
– Det er ikke slik at samer i utgangspunktet tåler mindre enn andre, men hvis man stadig føler at man må være i beredskap og stålsette seg mot erting eller stygge bemerkninger, så sliter det på det psykiske immunforsvaret. Det kan være det som får begeret til å renne over, sier Elisabeth Gerhardsen. –Vi vet fra før at psykisk belastning fører til fysisk sykdom om hjerte- og karsykdom.
Det er også vanskelig å forsvare seg mot stygge bemerkninger:
– Du blir lett sett på som hårsår og sutrete hvis du gir uttrykk for at det er slitsomt å høre på etteraping og nedsettende samevitser. Det fungerer som en effektiv hersketeknikk fra den som vitser om det samiske, selv om det kanskje ikke er ment slik.
TRYGGHET GIR FÆRRE PLAGER: Den gode nyheten er at internasjonale studier viser at god forankring i egen kultur og sterk identitet beskytter mot de negative effektene som følger mobbing og diskriminering. Margrethe Anti (24) har hatt samiskundervisning gjennom hele skolegangen og hele familien er samiskspråklig:
– Det har vært episoder med stygge bemerkninger i Tromsø. Jeg blir irritert når folk sier stygge ting, men vet at problemet ligger hos dem og ikke hos meg, så noe psykiske problemer er fjernt for meg, sier Anti.
Flere saker publisert i VG »»
Men ikke alle opplever mobbing
– Jeg har aldri hørt negative kommentarer om min etniske bakgrunn, sier Ellen Anna Gaup, moteredaktør i KK. – En venninne omtaler meg som «samen», men jeg opplever ikke det negativt. Samer er et folkeslag, ikke et skjellsord.
Heller ikke sametingspresident Egil Olli har opplevd mobbing, men han sier til VG at han er overrasket over tallene.
– Men når man ser på debatten omkring samiske navn i Tromsø, så ser man jo at det fortsatt finnes mye fordommer. Vi må jobbe både politisk og med informasjon om det samiske, sier sametingspresident Egil Olli til VG.
Denne reportasjen stod i VG den 28. august, 2011