Tekst: INGA RAGNHILD HOLST | Foto: GEIR DOKKEN
(SCANDINAVIAN TRAVELER): Jimmy Wales er en av grunnleggerne av Wikipedia. Sammen med tusenvis av frivillige skribenter[1] har han laget et nettleksikon på 280 språk[2]. Det har blitt en del av verdens infrastruktur, sier han i dette intervjuet med Scandinavian Traveler.
Han er stor i ordene, Jimmy Wales. Men ikke brautende. Heller lavmælt. Han besøker Oslo i forbindelse med en tale på Oslo Freedom Forum. Selv om han altså har vært med på å bygge deler av infrastrukturen i samfunnet, er det ikke mange som kjenner ham igjen på gaten. Bare noen få journalister kaster lange, scoopsugne blikk mot ham.
– Wikipedia er stor på alle europeiske språk, kinesisk og japansk. Vi er store på noen få andre språk også, men det er fortsatt mye igjen å gjøre. Det finnes for eksempel noen små språk i India og i Afrika, der vi har en lang vei å gå, sier Jimmy Wales.
Wikipedia er i stadig utvikling. Internettgründeren så mulighetene internett ga straks det tok form på 1990-tallet. I 1996 startet han opp selskapet Bomis, som skapte og vedlikeholdt nettsteder myntet på såkalt lad culture.[3] Wales, som var chief manager, initierte Nupedia, en nettbasert encyklopedi, skrevet av eksperter. Det gikk sånn passe. Den redaksjonelle prosessen bestod av sju stadier før en artikkel var klar for publisering. Innholdsproduksjonen var ikke særlig stor.[4] Wales møtte Larry Sanger i et filosofisk debattforum på nett og ansatte ham. Og det var Sanger som brakte wiki på banen. Wiki er et program som gjør det mulig å åpne nettsteder for redigering av flere brukere.[5] Mandag 15. januar, 2001, ble Wikipedia lansert med server i San Diego. En måned etterpå var det hele 1 000 artikler publisert på Wikipedia. Omtalene kom. Først på nerdenettstedet Slashdot.org, senere i New York Times september, samme år. I dag er utrolige 35 millioner artikler under bearbeidelse.
– 70 000 mennesker er innom og redigerer artikler hver måned. Det finnes likevel et kjernesamfunn bestående av 3 000 – 5 000 aktive brukere.
Les flere saker publisert i SAS Scandinavian Traveler »»
Read the story in English on SAS Scandinavian Traveler »»
Hold i kritikken mot Wikipedia?
Akkurat det faktumet ligger i bunn i kritikken mot oppslagsverket. I en artikkel publisert i fagtidsskriftet Acta Didactica kommer det fram at lærerne er skeptiske til elevenes bruk av Wikipedia fordi det kan inneholde faktiske feil og at ingen har redaktøransvar.[6] Den britiske forfatteren og journalisten Oliver Kamm, kaller Wikipedia anti-intellektuelt.
– Det kan ikke skille dokumenterbare fakta fra amatørmessig entusiasme.[7]
Omtrent det samme skal Sanger ha sagt før han forlot nettstedet.[8] Men Wales er ikke enig.
– Vi er svært elitistiske. Skribentene bryr seg om kunnskap, men vi er ikke opptatte av titler. Vi anerkjenner at en person med doktorgrad både er kunnskapsrik og full av ressurser, men det betyr ikke at vedkommende har rett i alt, sier han.
Dette til tross, Norsk digital læringsarena, som er et digitalt læringsverk for videregående skole, skriver at kvaliteten på innholdet i Wikipedia er nesten like bra som i bokleksikonet Encyclopedia Britannica.[9]
– Vi brenner for kunnskap, men vi er ikke så optimistiske at vi tror Wikipedia er best. Vi er våre verste kritikere. Vårt mål er at Wikipedia skal være så bra som mulig, fordi folk regner oss som en del av infrastrukturen i verden, sier Wales.
Andre har kritisert Wikipedia for å være ubalansert og lett å manipulere. Et eksempel på dette er artiklene klimaforskeren og Green Party-politikeren, William Connolley, skrev. Gjennom flere år han skrev han flere tusen artikler på Wikipedia. Samtidig redigerte han andres artikler, og i den prosessen har han blitt beskyldt for å ha redigert artikler som inneholdt kritikk av hans påstander.[10]
– Det er ikke lett å slippe unna med å manipulere artikler på Wikipedia, er Wales svar. – Noen vil forsøke seg, men Wikipedia-samfunnet er på vakt overfor dette. Alt på Wikipedia må ha tredjeparts, pålitelige kilder. Vi inviterer alle til deltakelse, så dersom noen mener det som kommer fram i en artikkel er ubalansert, så tar vi imot tips til kilder. Feil blir gladelig rettet og vi forsøker ikke å dekke over feil og kritikk.
Wikipedia har også publisert flere artikler som handler både om systematisk skjevheter blant skribentene[11] og i artiklene.[12]
Wikiepedia-modellen i mediene
Time Magazine skrev at peer production kan være den sterkeste industrimodellen i det tjueførste århundret. Samtidig kåret de Wales til en av de mest innflytelsesrike menneskene på planeten.[13] Men ikke alt kan løses med Wikipedia-modellen. Over hele verden mister journalistene arbeidsplassene sine og avistitler går inn. Bare i Norge mistet journalistenes fagforbund Norsk journalistlag 283 medlemmer i 2016.[14] Wales sier han er både er bekymret og optimistisk.
– Borgerjournalistikk er viktig, men vi har ikke dokumentasjon på at den kan erstatte tradisjonell journalistikk. Wikipedia er avhengig av pålitelige kilder og tradisjonelle publiseringsmetoder. Jeg er veldig begeistret for flere nyvinninger, som for eksempel app-modellen der folk uten mange hindre kan abonnere og betale for innhold. Vi har så smått begynt å se at flere magasiner og aviser har begynte å få betalt fra leserne sine. Vi har vært gjennom et hardt skifte, men jeg er optimistisk.
Wikipedia derimot, er billig i drift, finansieres av donasjoner og er organisert som en non profit-organisasjon.[15]
– Budsjettet for det kommende året er 70 millioner dollar. Det betyr at kun koster én penny per bruker i måneden å drive Wikipedia. Vi prøver å være supereffektive.Wikipedia har 250 ansatte, ifølge Wales. En liten andel av personalet jobber med juss.
– Sakene juristene jobber med, kan være alt fra sensur til opphavsrett. Vi tar jussen alvorlig fordi vi ønsker at Wikipedia skal være et trygt og legalt sted å bruke.
Overvåking og terrorisme
Overvåking har blitt et viktig tema i løpet av de årene Wales har jobbet med internett. Han sier at Wikipedia ikke mottar mange henvendelser fra myndigheter i de land de representert.
– Vi lagrer ikke mye privat informasjon om folk som for eksempel kredittkortnummer. På websiden er det ikke mulig til å sende private meldinger.
Men myndighetene mange steder har likevel et ønske om å kunne se hva som skjuler seg i de mørke krokene på internett. I fjor foreslo Storbritannias statsminister, Davis Cameron, å forby kryptering,[16] altså å omforme data så de blir uleselige. Wales er ikke bare kritisk, han sier det er umulig.
– Det er galskap. Kryptering er matematikk. Du kan ikke kryptere matematikk. Kryptering er svært viktig på internett.
– Hvordan kan man ellers forebygge terrorisme?
– Godt gammeldags politiarbeid. Vi kan i liten grad dokumentere at kryptering bidrar til økt terrorisme. I de siste terroranslagene i Paris, kommuniserte gjerningsmennene via ukryptert SMS.
Med rollen som grunnlegger av et av de største nettstedene i verden – med 5,6 millioner sidevisninger per time[17] – har det kommet mange muligheter til å påvirke samfunnet. Han har nå grunnlagt Jimmy Wales Foundation som jobber for ytringsfrihet. Under Oslo Freedom Forum fortalte han at nettopp internett er et kraftfullt verktøy for å skape oppmerksomhet rundt nettopp ytringsfrihet.
– Klikkaktivisme har blitt kritisert for å ikke føre til noe mer enn klikk. Men klikkaktivisme kan engasjere folk og få dem ut på gaten. Du kan organisere og møte folk over geografiske grenser. Du får mulighet til å sette saker på den globale agendaen og presse lederne, sa han i sin tale under konferansen.[18]
Med så mange prosjekter på gang, er det kanskje ikke rart Wales ikke har mange minuttene i Oslo. Den administrerende direktøren i Jimmy Wales Foundation, som følger med på reisen hans, titter rastløst på klokken.
– Han skal fly videre og må pakke først, sier hun.
Det er godt vi har Wikipedia så vi kan oppdatere oss på ham.
Dette er Jimmy Wales
Alder: 50
Bor: London
Familie: Gift, tre barn
Yrke: Grunnlegger av Wikipedia, styreleder for The People’s Operator (www.thepeoplesoperator.com), styremedlem Wikia, styreleder i Jimmy Wales Foundation (www.jimmywalesfoundation.org)
Denne saken ble publisert i SAS’ Scandinavian Traveler i 2016. Les flere saker publisert i SAS Scandinavian Traveler»»
You can read the whole interview in English on www.scandinaviantraveler.com.
REFERANSER
[1] Holst, I.R. (juli, 2016). Mr. Wikipedia. Scandinavian Traveler. Stockholm.
[2] Portal. Wikipedia. Hentet mai, 2016 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Portal:Forside
[3] Bomis. Wikipedia. Hentet mai, 2016 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Bomis
[4] History of Wikipedia. Wikipedia. Hentet mai, 2016 fra https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Wikipedia
[5] Wiki. Dictionary.com.. Hentet mai, 2016 fra http://www.dictionary.com/browse/wiki
[6] Blikstad-Balas, M. & Høgenes, T. (2014). Wikipedias inntog på kildelista – holdninger blant lærere og elever til Wikipedia I en skolekontekst. Acta Didactica Norge (vol 8). S 12. Universitetet i Oslo.
[7] Head to head (2014, april), Al Jazeera. Hentet mai, 2016, fra https://www.youtube.com/watch?v=jvT8J-xez5U
[8] Criticisms. Wikipedia. Hentet mai, 2016, fra https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Criticisms
[9] Hoem, J. Tørdal, R.M. NDLA, Wikipedia som eksempel. Hentet mai, 2016, fra http://ndla.no/nb/node/77496
[10] Solomon, L. Wikipedia’s climate doctor. National Post. Hentet mai, 2015, fra http://www.nationalpost.com/opinion/columnists/story.html?id=62e1c98e-01ed-4c55-bf3d-5078af9cb409
[11] Systemic Bias. Wikipedia. Hentet mai, 2016, fra https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Systemic_bias
[12] Wikipedia, Identifying reliable sources. Hentet mai, 2016, fra https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Identifying_reliable_sources#Biased_or_opinionated_sources
[13] The 2006 TIME 100, Time Magazine (2006). USA. Hentet mai, 2016 fra http://content.time.com/time/specials/packages/completelist/0,29569,1975813,00.html
[14] Brække, J. (2016, 4. januar) Starter året med å kutte. Klassekampen. Hentet mai, 2016, fra http://www.klassekampen.no/article/20160104/ARTICLE/160109990
[15] Frequently asked questions. Wikipediafoundation.org. Hentet mai, 2016 fra https://wikimediafoundation.org/wiki/FAQ/en
[16] Kryptering. Store norske leksikon. Hentet mai, 2016 fra https://snl.no/kryptering
[17] Wikipedia Statistics. Wikipedia. Hentet fra mai, 2016, fra https://stats.wikimedia.org/EN/Sitemap.htm
[18] Catalysts. Oslo Freedom Forum. Hentet mai, 2016 fra http://livestream.com/accounts/594907/OFF2016