Av INGA RAGNHILD HOLST
(VG) Flere kvinner enn menn dør av hjerte- og karsykdom. Men verken legene eller kvinnene selv skjønner at de kan være hjertesyke. Forskerne vil ha mer penger til å lære seg å forstå kvinnehjertet.
Anne-Lise Johansen (49) syntes plutselig at det var så tungt å løfte. «Jeg må begynne å trene», tenkte hun. En natt våknet hun av at brystkassen føltes for liten. Hun fikk ikke luft nok. Da sendte hun en e-post til legen og fortalte at hun ikke følte seg bra.
– Prøvene som ble tatt i etterkant viste at jeg hadde hatt hjerteinfarkt, sier Anne-Lise Johansen til VG. –Jeg skjønte jo ikke det, jeg visste ikke at man kunne ha slike symptomer. Dessuten var jeg jo bare 47 år.
Se flere saker publisert i VG »»
KVINNESYKDOM
Mange kvinner er redde for brystkreft. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske kvinner bør bekymre seg mer for hjertet sitt. I 2009 døde nemlig 7 289 kvinner av hjerte- og karsykdom. De siste tallene fra Kreftregisterets viste at 662 kvinner døde av brystkreft i 2008. Fortsatt vet forskerne for lite om kvinners hjertesykdom:
– Vi vet at høyt kolesterol, høyt blodtrykk, røyking og diabetes øker risikoen for å få hjertesykdom enten du er mann eller kvinne, sier professor i forbyggende medisin ved Universitetet i Tromsø og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Maja-Lisa Løchen. – Men risikofaktorene slår ulikt ut hos menn og kvinner. Kvinner er mer sårbare enn menn når det gjelder røyking og diabetes. Kvinner får hjerteinfarkt gjennomsnittlig 10 år senere enn menn.
KOMMER SEG IKKE MED
Legene og forskerne vet heller ikke nok om effekten av behandlingen som gis kvinner:
– Effekten av medisinene er dårligere kartlagt. Det er fordi det er flere eldre kvinner som får infarkt, og man bruker oftest folk under 75 år i behandlingsstudiene. Det er ressurskrevende og det tar lang tid å vente på resultater av slike studier. Dermed kan man si at eldre kvinner blir diskriminert i denne delen av forskningen. Mer midler til behandlingsstudier kan hjelpe, sier Løchen.
Medisinselskapet Astrazeneca kommer Løchen i møte:
– I vår siste studie prøvde vi ut et nytt infarktforebyggende produkt (ticagrelor). Her fulgte vi 16 800 personer over ett år. 5 300 av disse var kvinner. Det er uklart hvorfor det er så stor forskjell i antallet kvinner og menn i slike hjertestudier, men man kan tenke seg følgende forhold: Fordi kvinner er eldre enn menn når de får infarkt har de ofte andre sykdommer som gjør det vanskelig å inkludere dem i studier. Vi ser også at det er en del praktiske årsaker som gjør det vanskelig for kvinner å delta i slike undersøkelser. Menn er, fordi de er yngre, mer mobile, og kommer seg lettere rundt. I tillegg blir yngre kvinner i fertil alder ofte skjermet fra å være med i studiene. Vi har som mål at vi skal kunne dokumentere effekt og bivirkninger hos begge kjønn. Vi må vise at resultatene fra studiene er kjønnsnøytrale. Det har vi gjort i denne studien, sier Bjarne Johnsen, sjef for Astrazeneca i Norge.
VITENSKAP, IKKE FEMINISME
Internasjonalt har forskerne jobbet for at flere kvinner skal inkluderes i studier som angår nettopp kvinnehelse.
–Kvinners hjerter er annerledes og deres infarkt ser annerledes ut. Dette har vi påpekt i flere år, sier Karin Schenck-Gustafsson, professor og overlege i kardiologi og sjef for Karolinska institutets avdeling for kjønnsmedisin til VG.
Schenck-Gustafsson sier at kvinner har vært underprioritert på alle områder innen helseforskningen.
– Når vi har påpekt at det mangler kjønnsperspektiv, så har det blitt kalt feminisme. Dette er ikke feminisme, men vitenskap. Her har legemiddelverkene et stort ansvar, sier den kjente forskeren.
KVINNER KAN FÅ MAGESMERTER VED INFARKT
Når kvinner får infarkt detter de ikke om som menn. I stedet kan de få vondt i magen og bli kvalme. Mange kommer derfor sent til behandling:
– En mann som får hjerteinfarkt er ofte middelaldrende og har en partner eller kolleger som hjelper dem. Når en kvinne får infarkt er hun som regel eldre, kanskje enke, og vil tenke: «Jeg ringer datteren min i morgen tidlig», sier Løchen. – Et annet problem er at helsetjenesten vil finne andre forklaringer på hvorfor en kvinne som kommer inn har brystsmerter. De vil lete etter årsaker som revmatisme, angst eller at de har trent for mye.
Det er viktig at både kvinner og helsepersonell kjenner til symptomene på hjertesykdom, sier forskerne. Anne-Lise Johansen sier at hun tenkte astma, ikke infarkt, da hun ble syk. Vel fem måneder senere fikk hun en bypassoperasjon (kirurgi der man transplanterer ny blodåre forbi blokkerte partier i hjertets kranspulsårer):
– Jeg ble i tiden etter infarktet sendt fra spesialist til spesialist. Hadde jeg falt om slik som menn gjør, hadde jeg kanskje fått raskere behandling, sier Johansen.
Men nå, vel halvannet etterpå år er Johansen tilbake på jobb. Hun har lært å ta bedre vare på seg selv:
– Jeg har nå kunnskap om hjertesykdom, det er viktig å vite hva man skal si til legen hvis man er syk. Men jeg passer også å leve litt sunnere. Dessuten er det viktig å kose seg, men ikke hver dag.
Denne reportasjen ble publisert i VG den 20. februar, 2011.