AV INGA RAGNHILD HOLST | FOTO:  JOHAN MATHIS GAUP

KAUTOKEINO (VG) Kun fire prosent av menn med pakistansk bakgrunn bosatt i Norge giftet seg med en person med en annen bakgrunn. De er ikke alene. Også norske samer vedgår at de foretrekker en partner fra sin egen krets.

– Det er mye enklere å velge noen som har den samme kulturbakgrunnen som oss, sier Laila Susanne Vars, visepresident i Sametinget til VG.

JAKT OG FISKE:

Sammen med Roy Arild Rasmussen fra Karasjok har Vars en tre år gammel datter. Som Vars kommer han fra en samisk familie som har drevet kombinasjonsnæring.  Det er det flere grunner til at Vars ønsker en samisk partner.

– Det er opp til oss å videreføre språk og tradisjoner. Slike valg trenger ikke norsk ungdom å forholde seg til. Vi har mye tradisjonell kunnskap overført fra våre besteforeldre, som for eksempel om hvordan drive garnfiske utender isen. For noen som kommer utenfra kan det se ubetydelig ut, men for oss er dette viktig. Jeg kan dyrke disse kulturelle særegenhetene med min samboer og vår datter. Vars mener den samiske kulturen er mer kollektivistisk orientert enn den norske. Dermed er familien med i de unges bevissthet når de skal finne partner. – Storfamilien har mye å si og det er viktig at partneren kan gli inn i denne. Når man gifter seg er det to store slekter som føres sammen. På en måte gifter man seg med hele slekta. Det kan kreve mer enn varme følelser når slekta skal ha sitt å si:

–Man er ikke ukjent med fornuftsekteskap i samiske samfunn. Man har ønsket å føre sine ungdommer sammen hvis man ser det kan være fornuftig med hensyn til reindrift eller annen næring. Hvis man velger en utenfra så vil jo ikke denne ha kunnskapene om å drive med rein.  Det er gjevest å gifte seg med en god familie som man vet hva man står for.

På denne måten er den samiske kulturen kanskje ikke så ulik den pakistanske, undrer Vars.

Flere saker publisert i VG»»

I LITTERATUREN: – Det handler om frykten for at det man er glad i skal bli borte, sier forfatter Sigbjørn Skåden (34) fra Planterhaug i Skånland i Sør-Troms. Skåden har samisk mor og snakker selv samisk. I boken «Skomakernes konge» som han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris, skriver han om samen Jusup som vender tilbake til sin hjemplass nordpå etter å ha bodd sør i landet. Med seg har han ett brutt forhold til norske Thea, et forhold som ikke kan vare fordi deres kulturer er så forskjellige. ”Slekta trekker og jeg må følge”, skriver Skåden.

– Det er ikke slik at man kan ta den første man finner. Det er mange andre praktiske hverdagslige hensyn som skal tas. Det kan være enkelte basale ting som å finne noen som kan sy kofte til ungene eller ganske enkelt at man har samme orientering. Det er heller ikke så enkelt for en utenforstående å komme inn i et homogent samisk miljø. Det er ofte mer enn kjærlighetsligninga som skal gå opp.

Familievernkontoret i Karasjok sier at samer kan være forsiktige med å gifte seg ut av gruppen.

– Vi samer har levd med flere kulturer i 150 år og vi har mange måter å uttrykke dette på. Når noen skal gifte seg med en som har enn annen bakgrunn vil vi spørre oss: Vil denne personen lære seg ferdighetene som er nødvendig? Vil de kunne trives med det, sier Eilif Nordvang, leder for familievernkontoret i Karasjok.

– Når du gifter deg med en reindriftssame må du også lære deg denne kulturen. Du må forstå at du må være ved slaktegjerdet når det slaktes, du må være med flytting om våren og om høsten. Du må vite at når flokkene blander seg må folk ut for å berge den. For jordbruks- og kystområdene gjelder det samme, man må lære seg ferdighetene som er nødvendige der. Også reindriftssamer som gifter seg til sjøsamiske områder må lære seg en annen kultur, en annen samisk kultur.

DIN FOR ALLTID? Skilsmisseraten i ekteskap der man har ulik landbakgrunn er kan være dobbel så høy som i ekteskap der en har lik etnisk eller kulturell bakgrunn, viser tall fra SSB. I den samiske bygda er det ikke så vanlig å skille seg, mener Laila Susanne Vars. – Jeg kjenner nesten ingen herfra som har skilt seg.

–En skilsmisse involverer mange flere, så kanskje er terskelen høyere. Man kan også lure på om like barn leker best. På Familievernkontoret i Karasjok har man gjort seg erfaringer: – Når man som ektepar får det vanskelig har man i blandete ekteskap problemer pluss litt til.  Det vanskeligste er å lære det som ikke blir uttrykt i ord. Nordvang sier man skal ha stor kulturell finfølelse for å gå klar av problemer i blandede ekteskap og at språket er det enkleste å lære seg. Det er likevel mange nyanser:

–Når du gifter deg inngår du forhandlinger med ektefellen om hvordan man skal leve. Det som er normen i begynnelsen av ekteskapet vil være annerledes om fem år. Man er ikke lenger enkulturell, man skaper noe nytt og blir flerkulturell.

SLIPP KJÆRLIGHETEN FRI: Abid Raja (35) kjemper for kjærligheten. Den er grenseløs, mener advokaten og Venstre-politikeren. Selv er han gift med psykolog Nadja Ansar (31), som også er oppvokst i Norge med pakistanske foreldre. -Vi kommer fra to kaster og min familie i Pakistan ville ikke at vi skulle gifte oss, sier Abid Raja til VG.

– Men utover det har vi ganske lik bakgrunn. Vi har en felles nøkkel i forhold til kultur og språk, vi er oppvokst i Norge, vi vet hva det vil si å være vestlig og vi vet hva det vil si å være minoritet, Abid Raja. De to mener man alt for mange ofte gifter seg innenfor egen krets.

–Mange med pakistansk bakgrunn gifter seg for å komme familien å møte. Det er følgen av å leve i et samfunn hvor man er mer kollektivistisk orientert enn hva nordmenn er, sier Nadja Ansar til VG. Ifølge SSB er ekteskap mellom pakistanere i Norge er også mer stabile enn ekteskap der ektefellene er norske. For ekteskap av seks års varighet er det tre ganger så mange skilsmisser i ekteskap der ektefellene er norske enn i det er i ekteskap der partene har pakistansk bakgrunn. Ansar og Raja mener dette vil endre seg.

–Man holder sammen fordi det er tabu å skille seg. I mange ekteskap er ingen krangel stor nok til å bryte ut, sier Ansar og Raja. De to mener at man ikke nødvendigvis blir så mye lykkeligere av å velge en partner med lik bakgrunn. -Man burde gifte seg med mye mer med folk annen bakgrunn. Kjærligheten skal ikke holdes i lenker, sier Abid Raja.

– Når man møter andre mennesker vil man se hvor mange universelle verdier vi mennesker har, sier Nadja Ansar.

Denne reportasjen stod på trykk i VG den 14. mars, 2010. Last ned artikkelen i pdf-format her: