Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

(VG) Å være mager kan være mer usunt enn å ha litt fett på kroppen.

I kroppsfettet dannes det hormoner som hjelper de hvite blodcellene med å bekjempe infeksjoner. Har du for lite fettvev, vil du være mer utsatt for å bli syk selv av enkle infeksjoner, sier lege og ernæringsprofessor Christian A. Drevon.

–  Fettvevet vårt sender ut signalstoffer som er viktige for de hvite blodlegemenes evne til å bekjempe infeksjoner. I dag dør barn i fattige land av vannkoppe-epidemier og av mageinfeksjoner som følge av at de er underernærte og har lite fettvev, sier Drevon Til VG.

De siste årene er det blitt forsket mye på fettvevets funksjoner. I dag anses fettet som et eget organ, kommer det frem i en artikkel i det tidsskriftet Disease Models & Mechanisms (DMM)

Flere saker publisert i VG »»

KROPPENS EGEN MATPAKKE

Kroppens fettceller er spesialiserte på å lagre fettsyrer. Det lagrede fettet, eller energien, kan du tære på når det er skrint med mat.

–  Mattilgangen har historisk variert med årstidene. Det har vært lite mat å få tak i på vinteren. De som ikke har hatt evne til å lagre fett, har vært ille ute i matkniper. – Har du underskudd på energi, vil du bryte ned ditt eget fettvev først for deretter å gå løs på din egen muskulatur.

Er du normalvektig har du cirka seks ukers energilager i fettvevet ditt. Spede Kate Moss, ville ikke holdt lenge dersom hun skulle måtte vente på våren før hun fikk mat. Fettet er også gode støtputer:

–  Fordi vi har litt fett over baken, kan vi sitte timevis på en benk uten å få trykk på isjiasnerven. Hadde vi ikke hatt fettputer i håndflatene hadde en hammer klemt mot beinhinner og nerver.

FET JAKKE

Fettvevet isolerer også.

–  Det gir deg en ekstra bekledning, fordi fettvevet isolerer godt mot omgivelsestemperatur og fordi vi har en spesialisert type fettceller som kan danne varme. Nyfødte har en god del fettvev. Når det nyfødte barn kommer ut til det kalde livet, kan kuldesjokket være stort. Da bidrar det brune fettvevet til å holde temperaturen oppe.

Men har du for mye, blir det vanskelig å bevege seg.

–  Som det meste annet i livet, er et passe stort fettvev det beste.

Det skilles mellom hvite og brune fettceller. Brune fettceller kan danne varme, det vil si at de brenner kalorier. De hvite lagrer energi for senere bruk og kan gi deg tykk hvis du spiser mer enn du forbrenner. De blir ikke bare større, men kan også bli flere.  Drevon sier at langtidsstudier viser at overvektige mennesker fra tidlig barndom har flere hvite fettceller enn slanke. Når man slanker seg synes ikke de hvite fettcellene å bli færre, men de blir mindre.

FORMBART

Mange overvektige som har gått ned i vekt, sliter med å holde vekten nede. Kan fettcellene «huske» sin tidligere vekt og motarbeide varig lav vekt?

– Vi vet ikke nok til å gi et klart svar på dette. Det er mulig at fettcellene har ”hukommelse,” men den kan også sitte i appetittsenteret i hjernen. Hvor en eventuell ”fetthukommelse” sitter, er ikke så viktig. Poenget er at det er mye mer effektivt å forebygge at man blir overvektig enn å behandle etablert fedme.

Fettvevet er formbart, kommer det frem i tidsskriftet DMM. Når du legger på deg, blir de brune fettcellene til hvite. Men hvite kan også bli til brune når du er fysisk aktiv. Studier i mus viser også at man kan stimulere til økt produksjon av det kaloribrennende fettet med visse medikamenter. Men hva er riktig fettnivå?

–  Man behøver ikke være syltynn for å ha et godt helsemessig liv. BMI gir en god indikasjon. Har du en BMI på under 18,5 så vil du ha risiko for beinskjørhet, infertilitet og infeksjonssykdommer, sier Drevon.

Flere saker publisert i VG »»

FAKTA: Dette er fettvev

• Fettvev er en av kroppens vevstyper. Det består av fettceller, adipocytter, som kan danne og lagre fettsyrer. Fettcellene kan ligge enkeltvis omgitt av bindevev, eller de kan danne sammenhengende fettlag av forskjellige tykkelse.
• Mengden av og fordelingen av fettvev styres av hormoner, næringsopptak, kjønn og av arvelige egenskaper.
• Fettvevet støtter og beskytter kroppens indre organer, som øyne og nyrer.
• Fettet er det største energidepot i kroppen, som tærer på ved sult.
• Fett isolerer mot temperaturendringer og beskytter mot sykdom.
• Brune fettceller produserer varme og er viktig for å opprettholde optimal temperatur for hjerte og hjerne.

Kilde: Saverio Cinti, The adipose organ Store norske leksikon

Denne saken ble publisert i VG, 10. februar, 2013