Tekst: INGA RAGNHILD HOLST

(ÁVVIR) Denne kommentaren stod på Twitter. Dette er ikke den eneste kanalen du finner kommentarer av dette slaget. Samer opplever oftere hets og diskriminering på nett.

«Disse folka har alt skjemt seg helt ut for lenge sidan. Dei skulle ha vore kasta på havet heile bunten». «Nordmennene betaler antagelig for samenes konfirmasjon og dyre drakter med draktsølv». Når mediene omtaler samiske sakene, får de haler av stygge kommentarer. Men mange opplever også direkte diskriminering på nett, sosiale medier og telefon. Hele 7,8 prosent av alle samiske menn med sterk samisk identitet opplevd digital diskriminering, mot 0,7 prosent av ikke-samisk menn.  Det kommer fram av spørreskjemaundersøkelsen Saminor 2, der 11 600 personer fra 25 kommuner deltok.

– Særlig kvinner er utsatt. 9,3 prosent av samiske kvinner med sterk samisk tilknytning har opplevd digital mobbing. Bare 0,3 prosent av ikke-samiske kvinner har opplevd det samme. Det vil si at samiske kvinner opplever dette 20 ganger så ofte, sier dr. i helsevitenskap og førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Det er likevel de mellom 18-29 som rapporterer å ha opplevd diskriminering på internett. En av fem unge samer har opplevd netthets, kommer det fram av undersøkelsen.

Diskriminering defineres som at en person eller en gruppe mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av etnisk opprinnelse, religion, funksjonshemning eller seksuell legning.

Les flere saker publisert i Ávvir her »»

Arven etter fornorskningspolitikken

Årsakene til at den digitale hetsen ligger delvis i historien, mener forskeren.

– Hver gang media tar opp samiske saker, kommer det mange kommentarer. Det er som om samer fortsatt er kjepper i hjulene for utviklingen, sier Hansen. – Mye ser også ut til å ligge i kulturen. Man har lært å hets samer hjemme og fortsetter med å gjøre det, de ser ikke noe galt i det. Mange sier også at det å vitse om samer er en del av nordnorsk kultur. Men mange vil tenke seg om før de sier det samme om for eksempel jøder eller muslimer, som de sier om samer. Det kan se ut som det er lite refleksjon blant folk om denne ukulturen, som har pågått de siste generasjonene, spesielt i Nord-Norge.

Men samer kan få stygge ord også fra sin egen krets.

– Noen har brukt en strategi der du legger lokk på alt samisk for at de ikke skal bli sett på samer. Slik har det samiske blitt fortiet over generasjon. Når nå nye generasjoner ønsker å lære om det samiske oppstår det konflikt. Vi ser også det er mer mobbing i de sterkest fornorskede områdene fra Ofoten og nordover.

I tillegg mener forskeren at debattklimaet nå synes hardere.

– Vi har nå politikere som sier ting man ikke skulle tro at folk i deres posisjon kan si.

Få samer klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Til tross for at høye tall, er det få som klager som klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– I perioden 2007-2016 mottok ombudet 12 klagesaker og ca. 50 veiledningssaker der årsaken for diskriminering var vedkommendes samiske bakgrunn.  Mange av veiledningssakene dreier seg om netthets eller hatefulle ytringer i media, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

I perioden 2007-2016 har Likestillings- og diskrimineringsombudet mottatt til sammen 2 140 klager på alle grunnlag.  Av disse er ca. 500 knyttet til etnisitet, nasjonal bakgrunn, avstamning, språk eller religion.

– Vi ønsker at alle som opplever diskriminering tar kontakt med oss. Det gjelder selvfølgelig også for den samiske befolkningen. Jeg har allerede hatt et møte med Sametingspresidenten og skal treffe henne igjen i Sametinget nå i mars, sier Bjurstrøm.

Tør ikke stå fram som samer

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka (NSR) har engasjert seg mobbeproblemet.

– Sametinget har helt konkret deltatt i Manifest mot mobbing siden 2012, og deretter Partnerskap mot mobbing som ble undertegnet i 2016 med mange andre organisasjoner. En evaluering har vist at slike overordnede satsinger ikke fører til at det skjer flere tiltak mot mobbing på den enkelte skole eller i skolegården, klasserommene eller på vei til og fra skolen. Det forrige sametingsrådet har tatt grep i læreplanene hvor det er tatt inn læreplanprioriteringer av innsats mot mobbing og vi har invitert samiske elever med i to omganger der elevene selv har laget forslag til plakater og slagord mot mobbing. Det er dessverre ikke sånn at politikere kan vedta en slutt på mobbing, sier Muotka. – Vi må også ta grep også hjemme og lære barna å være en venn som ser til at alle får være med å leke.

Også det nåværende samerådet har bevilget midler til å lage læremidler som forebygger mobbing.

Hansen har nå jobbet i 13 år med de samiske helseundersøkelsene. Han sier at han selv opplever at hans samiske bakgrunn noen ganger blir kommentert negativt.

– Jeg har hørt folk si at «hadde det ikke vært for samene, så hadde jeg kunnet bygge den og den hytta». Jeg blir skuffet. Det er for meg spesielt trist når unge tar kontakt med meg og ikke tør stå fram som samer.

Hansen mener en sannhetskommisjon vil være nyttig.

– Vi har ennå ikke snakket ordentlig om følgene av fornorskingspolitikken i Norge.

Rapporterer samehets på Twitter

Med vondt skal vondt fordrives. Kontoen @Samehets på Twitter følger med på mobbing på nett og poster lenker til både artikler og personlige statuser på sosiale medier som inneholder hets av samer. Kontoen er anonym. Brukeren sier at grunnen til at han er anonym er at flere av følgerne har sendt meldinger som han opplever som ubehagelige. Meldingene har ikke vært truende.

Diskriminering fører til dårligere helse

Diskriminering fører til dårlig helse og sykdom som kroniske muskelsmerter, hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes og metabolsk syndrom, kommer det fra en undersøkelse ved UiT Norges arktiske universitet

* I aldersgruppen 60-79 år hadde for eksempel 21 prosent av samiske menn som rapporterte diskriminering diabetes.
* Det mentale stressnivået i form av angst og depresjon er opptil seks ganger høyere hos dem som ofte er diskriminert eller mobbet for sitt samiske opphav enn hos den som aldri har opplevd diskriminering.
* De norske funnene sammenfaller i stor grad med undersøkelser som er gjort i urbefolkningen i Australia. 43 prosent av Australias aboriginere opplever diskriminering i dagliglivet. De har også betydelig dårligere helse, kommer det fram av rapporter fra Victorian Health Promotion Foundation.

Denne artikkelen ble oversatt til samisk og publisert i den samiskspråklige avisen Ávvir den 31. januar, 2017.  Les flere saker publisert i Ávvir her »»