Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: JAVAD PARSA OG DANIEL LECLAIR

ORLANDO (VG) Mange norske sykehjemsbeboere betaler like mye for oppholdet som amerikanske eldre. Men de får mindre pleie og omsorg for pengene. Selv dusjene og dobesøkene er færre.  

På Smestadhjemmet på Oslos beste vestkant sitter tre eldre damer og halvsover. Selv om sola skinner, er ingen ute på balkongen. Det er helt stille. Her har Mona Holst (69) bodd i to år etter at hun ble lammet av slag. Datteren Alexandra Holst er her jevnlig.

–  Huff, det lukter urin her, sier Alexandra Holst.

Moren forstår hvorfor det ikke dufter friskt og godt på sykehjemmet. Her får nemlig ikke de gamle dusjet eller stelt seg.

–  Jeg skal få en dusj per uke, men når det ikke er personal får jeg ikke dusjet, sier Holst til VG.

Det er nå to uker siden forrige dusj. Det verste er likevel at hun ikke får komme på toalettet.

WOW-FAKTOR PÅ SYKEHJEM I USA

 På den andre siden av Atlanteren har Margareth MgGovern akkurat havnet på sykehjem. Hun valgte seg The Club Health and Rehabilitation Center i byen The Villages i Florida, USA.

–  Her er det fint å være, sier McGovern til VG.

Hun har vært på flere steder.

–  Dette føles mer som et hotell, sier hun.

Senteret ser virkelig ut som et hotell. Arkitektene har sørget for at det ser lyst, lekker og oppdatert ut. Spisestuene ligner restauranter.  I hagen er det springvann og små stier med flotte planter på hver side.

– Våre steder skal ha en wow-faktor. Du skal komme inn og utbryte «wow», sier Tina Cone, direktør ved The Club til VG.

Det er selskapet Greystone Health Network (GHN) som driver The Club og 29 andre sykehjem og rehabiliteringssentra i USA:

–  Det skal ikke se ut som sykehus. Her skal folk kunne si at de har vært på et fabelaktig sted. Våre steder skal alltid være flotte og ligge i forkant både installasjonsmessig og medisinsk. Slik blir vi et attraktivt sted som tiltrekker oss nye pasienter.

Her er det treningssaler hvor du blant annet kan spille Wii. Wiihab kaller de det. Så er det aktiviteter for en hver smak. Her er det hver eneste dag konserter, filmkvelder, cocktailtreff, poker, yoga og flere religiøse tjenester. Og prisen? Det koster fra cirka 221 til 671 dollar per døgn å være her, det vil si fra cirka 1 326 til 4 026 kroner, avhengig av diagnose og omsorgsbehov.

HØY EGENBETALING I NORGE

The Club er ikke et sted forbeholdt rike. 40 prosent av pasientene kommer via den føderale Medicare-ordningen. Det er offentlig forsikringsordning som finansieres gjennom trygdeavgift. Den sikrer amerikanske borgere over 65 år og funksjonshemmede livsnødvendige medisinske tjenester. Den andre store pasientgruppen kommer gjennom Medicaid, et program for husholdninger med lav inntekt. Det er opp til den enkelte delstat å fastsette øvre inntektsgrense, men i de føderale retningslinjer kan en enslig innrulleres dersom han har opptil 28 725 dollar i inntekt per år. 60 millioner amerikanere får helsetjeneste gjennom Medicaid.

Det er på ingen måte gratis å være på sykehjem i Norge. De 44 809 sykehjemsbeboerne i Norge betalte i snitt 121 177 kroner i fjor for oppholdet. Ifølge Nav beregnes betalingen av brukernes inntekt og pensjon. På inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, som per 2012 var 82 122 kroner, betaler beboeren inntil 75 prosent av inntekten etter skatt. Av inntekter utover dette kreves inntil 85 prosent. Dermed kan de med gode pensjoner betale 816 000 kroner per år, som for eksempel i Oslo. Hele åtte prosent av sykehjemsbeboerne i Oslo betaler mellom 20 000 og 30 000 kroner per måned.

NULL SYKEHJEMSKØ

Mens det i Norge er det mange som venter på sykehjemsplass, er det ikke ventelister på The Club og Greystone:

–  Er det ikke plass akkurat på The Club, har vi andre steder. Maks ventetid er tre dager, sier Greystones regionale operasjonsdirektør Gary Lackey.

Da TV2 gikk i 2010 gikk gjennom ventelistene på sykehjemsplass i norske kommuner, fant de at 3 068 i sykehjemskø. Det er store variasjoner fra kommune til kommune. Oslo har for eksempel flere ledige plasser på enkelte sykehjem.

– Det mangler fortsatt sykehjemsplasser, sier Dag Bredal, informasjonssjef i Seniorsaken til VG.

 BETALER PLEIE FRA EGEN LOMME

 Mange amerikanere finansierer pleien med egne midler. Cliff Wilcox har jobbet som kjemisk ingeniør hos en stor matvareprodusent. Der stod han bak flere patenterte matprodukter, forteller han til VG. Men da han fikk Alzheimers, måtte han ha hjelp. Barna hans hjalp ham med å finne et trygt sted.

–  De plukket ut fem steder og ba meg velge. Det ble dette, sier Cliff Wilcox til VG og lukter på blomstene i hagen på Serenades of Sonata i Longwood ved Orlando i Florida. – Det var et godt valg. Det er et vakkert sted og det føles som hjemme.

Serenades, som er en «residens» for mennesker med Alzheimers, er et vakkert sted. Byggene ligger rundt en park med syriner og palmer. Wilcox har et stort rom med flislagt bad. Serenades har fem stjerner i de offentlige brukerundersøkelsene som ranker tilbudene langs parametere som blant annet antall kvalifiserte pleiere og sikkerhet. Beboerne får kurs i bruk av Ipad, mange er fortsatt interessert i ny teknologi. Så er det språkkurs, kunsthistorie, ja, beboerne har til og med laget sin egen kokebok.

– Vi tenker mer på hva de kan gjøre enn på begrensningene deres. Beboerne skal kunne leve som de selv vil, det mener vi er best, sier Julie Fernández, direktør ved Serenades by Sonata.

Oppholdet koster Wilcox 5 350 dollar per måned, cirka 31 565 kroner.

–­ Da min kone døde, satte vi arven i et fond som skulle sikre meg, forklarer Wilcox. – Så nå bor jeg her på fondets regning. Det er en utmerket løsning.

Fernández sier at selskapet tenker kostnader, men at de som bor der ikke skal mangle noen ting.

–  For eksempel tar eksterne selskaper seg av aktivitetene. Det betyr at vi aldri behøver å avlyse på grunn av sykdom.

FORSKJELL FRA STAT TIL STAT

Men solen skinner slett ikke på alle private amerikanske sykehjem. En studie gjennomført på Universitetet UC San Francisco viser at de ti de største private sykehjemskjedene i USA tilbød dårligere kvalitet enn de offentlige. Verken GHM eller Serenades by Sonata ble undersøkt i denne studien.

–  Det er store forskjeller mellom statene, sier Ole O. Moen, historiker og professor

emeritus ved Universitetet i Oslo..

Han har Nord-Amerika som spesialfelt.

– Det kan være bra i Florida, men drar du til Alabama ser bildet annerledes ut. Den nye reformen skal gjøre systemet mer strømlinjeformet, men det er opptil den enkelte stat å bestemme om de vil være med på denne delen av reformen.

 PLEIERNE VIL IKKE PÅ HJEM

I en undersøkelse Fagforbundet og NRK har gjennomførte i fjor en undersøkelse der 1474 helsearbeidere på sykehjem over hele landet deltok: Der kom det frem at 95 prosent mener de eldre får livsnødvendig pleie, men at det å komme på toalettet eller gjøre hyggelig ting ikke er en selvfølge. Kun 72 prosent sier at gamle får komme på toalettet når de vil. 30 prosent sier at de eldre får nok sosial kontakt og aktivisering. Derfor sier bare 21 prosent av pleierne at de ønsker å komme på sykehjem.

–  Mange steder er ikke tilbudet godt nok, sier Kjellfrid Blakstad, leder av Fagforbundets seksjon for helse- og sosial. – Det handler om både ressurser og om kultur.

KOMMERSIALISERING?

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kjell Erik Øie, mener eldreomsorgen er god.

–  Flere undersøkelser viser at mange er fornøyde med tjenestene. – Vi kan hele tiden bli bedre, og det vil vi jobbe videre med

Han peker på at Norge scorer bra på internasjonale målinger. For eksempel er Norge på topp ti-lista over OECD-land som bruker mest penger på eldreomsorg og som har flest sykehjemsplasser. Norske seniorer har også god helse. Regjeringen vil ikke ha private med på laget:

–  Vi ønsker at eldretjenesten skal drives av det offentlige i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det gir mangfold. Vi ønsker ikke kommersialisering, sier Øie til VG.

Øie mener dagens betalingsordning er god.

–  Du betaler etter evne og etter hva det koster. Vi har ingen planer om å gjøre om på den ordningen.

Høyre mener derimot pengene bør følge pasienten også til sykehjem som ikke har avtale med kommunene:

– Det er høy egenbetaling for sykehjem i kommunal regi. Mange vil oppdage at det ikke er stor prisforskjell mellom offentlige og rent private tilbudet. Derfor vil det sannsynligvis bli flere som vil drive uten offentlig avtale. Jeg synes at det kan være en god idé for kommuner som mangler plasser å kjøpe private plasser, sier Bent Høie, leder av Stortingets helse- og omsorgskomite og andre nestleder i Høyre.

 ØNSKER VERDIGHET

På Smestadhjemmet går dagene går uendelig langsomt.

–  Her er det ikke noen ting som skjer. Vi sitter og venter på måltidene, forklarer hun.

Datteren til Mona Holst, Alexandra, er fortvilet over situasjonen på Smestadhjemmet.

–  Ofte kommer jeg hit og verken mor eller rommet er stelt. Jeg synes det er fælt. Jeg ønsker at moren min skal behandles verdig og har en få en trygg og innholdsrik hverdag med trening og stimuli, sier Alexandra Holst til VG.

–   Mange av de som bor her, tror det er gratis. Men det er det ikke, sier Mona Holst. – Mange betaler mye for å være her og de får på ingen måte det de betaler for.

Journalist Inga Ragnhild Holst er ikke i slekt med Mona og Alexandra Holst

Oslo kommune: – Beboerne får tilfredsstillende tilbud

–  Innholdet i verdighetsgarantien samsvarer i stor grad med kvalitetsforskriften som Oslo kommune har lagt til grunn for i sine tjenester i sykehjem, skriver områdedirektør i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, Sølvi  Karlstad, i en e-post til VG.

Oslo kommune svarer på vegne av Smestadhjemmet.

Det er daglige aktiviteter som utflukter og kunstneriske innslag, på sykehjemmene, skriver Karlstad videre. Deltakelse avhenger av dagsform.

–   Det har vært tur til Solivk camping og til Folkemuseet. Det er andakt, bingo og samlinger på terrassen med is, kake og saft.

Hovedregelen er også at det er én dusj per uke og at bleieskift loggføres.

–  Mange pasienter har kognitiv svikt og det kan være vanskelig for flere å huske tidspunkt for enkelthendelser som for eksempel dusj.

Karlstad mener at også Holst får nødvendig pleie og tilbud om både aktiviteter og fysioterapi. At rommet ser rotete ut, skyldes at det er mange møbler på Holsts rom. Rommet blir ordnet hver dag.

Får beboerne den pleie og omsorg de har betalt for?

–   Ja, sykehjemsetaten er fornøyd med den pleie og omsorg som ytes på alle sykehjemmene våre, men er alltid opptatt av forbedringsområder som avdekkes ved klager, avvik og revisjoner.

Helsetilsynet fant en rekke avvik da de undersøkte Smestadhjemmet i fjor. Helsetilsynet konkluderte i sin ferske rapport med at beboerne ikke får forsvarlig rehabilitering og at journalføringen var mangelfull. Det hadde heller ikke blitt iverksatt tilfredsstillende forbedringstiltak. Etter den knusende rapporten er sykehjemmet i gang med forbedringer.

–   Alle ansatte får opplæring i dokumentasjonsverktøyene og avdelingsleder kartlegger effekten av opplæringen. Avdelingen er bemannet etter veiledende standarder, sier Karlstad.

Dette betaler sykehjemsbeboerne i Oslo per måned

* 0,24 prosent betaler ingenting
* 0,12 prosent betaler fra 1 – 999 kroner
* 6,02 prosent betaler fra 1 000 til 10 000 kroner
* 84,42 prosent betaler fra10 001 til 20 000 kroner
* 8,18 prosent fra 20 001 til 30 000 kroner
* 0,78 prosent betaler fra 30 001 til 40 000 kroner
* 0,14 prosent betaler Fra 40 001 – 50 000
* 0,09 prosent fra 50 001 – 63 495 kroner

Kilde: Oslo kommune

 Slik betaler amerikanerne

•  De kan bruke egne midler.
• Ettertraktede arbeidstakere og statlige ansatte, får gunstige forsikringer.
• Folk med statlig Medicare-forsikring kan få gratis plass på rehabiliteringssenter inntil 20 dager. Etter det betaler de egenandel. Privat tilleggsforsikring er nødvendig.
• Medicaid ytes folk med lav inntekt. Pasientene kan velge hvilket som helst sykehjem som tar Medicaid, den garanterer også langtidsopphold. Staten kan ta regress i hus og andre verdier når pasienten dør såfremt ikke andre bor der.
• Kvalifiserer pasientene til begge de offentlige ordningene, er de fleste utgifter dekket.

Kilde: Medicare.gov

 Mens dette betaler nordmenn

• Av inntekt/pensjon etter skatt betaler sykehjemsbeboere inntil 75 prosent av Folketrygdens grunnbeløp, p.t. 82 122 kroner etter skatt. Det er likevel et fribeløp på 7 000 kroner per år.
• På inntekter over Folketrygdens grunnbeløp trekkes det 85 prosent etter skatt.
• Brukerne skal likevel ha 25 prosent av Folketrygdens grunnbeløp igjen etter betaling til eget bruk.
• Betalingen dekker kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner og helsetjenester kommunen er pålagt å gi.

Kilde: Regjeringen.no, NHO

 Kvalitet målt i stjerner 

• USA ranker sykehjem på kvalitet, personal og på funn gjort på inspeksjoner. Et sykehjem kan få maks fem stjerner. Pasientene kan selv søke og sammenligne tilbud og kvalitet på Medicares nettsider www.medicare.gov/NHCompare.
• 15 000 sykehjem tilbyr plasser til pasienter som kommer gjennom de føderale ordningene Medicaid og Medicare.
• Sykehjemmene som tar i mot pasienter på offentlige ordninger er regulert med hensyn tilbemanning, hygiene og sikkerhet. En ombudsmann taler pasientenes sak.

Kilde: Medicare.gov

 Dette er verdighetsgarantien

Regjeringens verdighetsgaranti skal sikre at:

• Alle får en forsvarlig boform tilpasset den enkelte. Variert kost og hjelp til måltider. Tilbud om eksistensielle samtaler.
• Et mest mulig normalt liv med adgang til å komme ut, og med nødvendig hjelp til personlig hygiene. Målet er å bevare eller øke muligheten til å fungere.
• Faglig oppfølge av lege og relevant personell.

Kilde: Regjeringen

 Verdig hvis økonomien tillater det

Eldreaksjonen mener Verdighetsgarantien ikke sikrer verdig omsorg.

– Alt avhenger av kommuneøkonomi og kommunestyrenes prioriteringer.

Hva slags alderdom man får hvis man blir pleietrengende er altså avhengig av adressen, sier Kari B. Wyller, leder i Eldreaksjonen.

– Lover og forskrifter sikrer ikke de gamle god nok omsorg, mener hun.

Wyller sier at hun selv ikke ønsker å komme på sykehjem

Denne saken ble publisert i VG 21. juli, 2013. Flere saker publisert i VG »»